Italienske byer har utviklet en rekke leker, hvor den mest kjente i dag er palioen i Siena. Leker som i dag bidrar til calcioens storhet.
Frem til midten av 1800-tallet kunne man, i tråd med Metternichs definisjon, hevde at Italia var et geografisk uttrykk. Ser man på prosessen fram mot italiensk samling (Risorgimento), ble kongeriket etablert i 1861 med Viktor Emmanuel II av Savoia. Senere ble republikken proklamert i 1946, og grunnloven trådte i kraft 1. januar 1948.
Byer og leker
Før perioden da Italia ble samlet, besto imidlertid middelalderens italienske historie, preget av et langvarig fravær av en samlende sentralmakt, av et tett nettverk av uavhengige byer, som formet kollektive livsformer på varig vis. Disse bystatene var ikke bare politiske og økonomiske enheter, men reelle sosiale fellesskap, der identitet ble bygget gjennom aktiv deltakelse i felles praksiser. I slik perspektiv er byen åsted for iscenesettelsen av fellesskap der makt, ritual og folkekultur møtes. Slik fremstår byene som virkelige bevaringssteder for ulike former for italiensk identitet. Hver by bevarte sin egenart også etter landets samling. I dag ser man at disse identitetene og særegenhetene, som både anerkjennes og forsvares med stor styrke, fortsatt er levende på bynivå i tidligere bystater som Venezia, Firenze, Genova, Siena og Pisa, men også i mindre byer som Asti og Arezzo. I disse bysamfunnene formes en borgerlig identitet i mindre grad gjennom tilslutning til en nasjonal enhet enn ved å delta i lokale kollektive praksiser med forankring i det offentlige rom og en rytme som strukturerer det sosiale livet.
De gamle spillene trer dermed fram som fullverdige borgerlige ritualer som organiserer den kollektive tiden, regulerer forholdet mellom individer og grupper, og omdanner rivalisering – iboende i byenes uavhengighet – til symbolsk og sosialt regulert konkurranse. Disse lekene bidrar til å opprettholde den sosiale ordenen og videreføre felles verdier som ære, solidaritet og territoriell tilhørighet (quartieri, contrade). Studiet av gamle leker i italienske byer gjør det dermed mulig å gå utover en rent folkloristisk forståelse og snarere se dem som redskap for sosialt samhold og identitetsbygging, etter en urban modell basert på autonomi.
Les også: Fra Trieste til Napoli – Italia, kaffens land 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
