Etter at det brasilianske Korubo-folket ble kontaktet i 1996, har ønskene og behovene deres endret seg dramatisk. Nå ønsker de solceller, internett og bedre helsetjenester i stedet for isolasjon.
– Før mobiltelefonene og internett visste vi ikke hvordan det gikk med noen som ble sendt til sykehus i byen, sa Txitxopi, en av Korubo-brødrene som nylig besøkte byen Tabatinga.
– Nå har vi telefoner. Og vi vil ha Starlink.
Fra fiender til forbrukere
Koruboene bodde i flere tiår isolert ved elvene Ituí og Itaquaí i Amazonas. De var kjent for å forsvare seg med klubber i stedet for våpen. Mellom 1965 og 1997 drepte de 25 inntrengere i kamp om territoriet, melder The Guardian.
– Vi var i vår langhytte da de hvite kom og drepte mange i familien, fortalte Xuxu.
– Derfor hevnet vi oss ved å angripe fiskere.
Etter gjentatte voldelige konfrontasjoner valgte Brasils urfolksmyndighet (Funai) å etablere kontakt i 1996. Et ikonisk bilde av 18 nakne Korubo-personer ble spredt verden over. I dag lever omtrent 127 personer i fire landsbyer, og minst én gruppe forblir ukontaktet.
Les også: Slaget om kritiske mineraler tilspisser seg 🔒
Sykdom og samfunnsendringer
Etter kontakten har Korubo-folket fått tilgang til helsehjelp og varer fra det moderne samfunnet – men også sykdommer og avhengighet. Fire spedbarn har dødd det siste året. Ifølge Brasils offisielle representant for nylig kontaktede folk, Lucas Albertoni, skyldes dette at kroppen deres mangler immunforsvar mot sykdommer som sirkulerer i samfunnet.
– Biologisk sett er de som oss. Det er immunminnet som mangler, forklarte han.
Koruboene har også utviklet økonomiske behov. Med penger fra statlige ordninger har de kjøpt båter, telefoner, ris og kjeks. Nå ber de om solceller og permanent internettilgang i landsbyene.
– Noen ganger blir vi lurt når vi handler, innrømmet Takvan, sønn av matriarken Mayá.
Vil ikke romantisere
Lærer Luisa Suriani, som underviser i landsbyene, advarer mot både romantisering og kulturell forakt.
– Når man lever med dem, ser man hvor sterke og unike de er.
– De har livskraft. Men nå ser vi at ungdommen mister interessen for jakt og jordbruk, sa hun.
Et av de tydeligste eksemplene på forandringen er Seatvo – den første Korubo som bor fast i byen. Han bruker jeans og solbriller, og vurderer en fremtid i hæren. Likevel ønsker han å bli lærer og reise tilbake:
– Vi er lei av lærere som bare blir i tre måneder og forlater oss, sa han.
Etter flere tiår med isolasjon har Korubo-folket nå tatt steget ut i en verden med både muligheter og farer. Som et av Brasils mest sårbare urfolk minner deres historie om hvor komplekse slike overganger kan være.
Tordesillastraktaten: Da paven delte verden mellom Spania og Portugal 🔒
