Russland har reagert på vestlige sanksjoner med en drastisk endring i sin valutapolitikk, ved å bytte fra dollar til yuan, en strategi som belyser nye dynamikker og skaper usikkerhet i globale finansmarkeder.
I skyggen av vestlige sanksjoner har Russland måttet omgjøre sin internasjonale valuta fra dollar til kinesisk yuan, en prosess kjent som «yuanisering». Dette skiftet er langt fra en perfekt løsning og har ført til betydelige endringer i hvordan Russland gjennomfører utenrikshandel, skriver IntelliNews.
I 2023 overtok yuanen som den mest brukte valutaen på Moskva-børsen, og slo dermed den amerikanske dollaren. Dette markerer et skifte, da Russland forsøker å erstatte dollaren med den kinesiske valutaen i internasjonal handel, ifølge Alexandra Prokopenko, en analytiker i politisk økonomi ved tenketanken Carnegie Endowment for International Peace.
Prokopenko uttaler at «Kina har offisielt sagt til vestlige land at de respekterer sanksjonene mot Russland, men opererer etter prinsippet om at alt som ikke er forbudt er tillatt». Dette har spesielt gagnet kinesiske selskaper og har ført til at disse selskapene, spesielt innen banksektoren, har sett et oppsving i handel med Russland.
Handel mellom Russland og Kina har ikke bare overlevd de strenge sanksjonene; den har blomstret. Den årlige verdien toppet $240 milliarder i 2023, ifølge kinesisk tolldata, med kinesiske eksport til Russland på $111 milliarder – en økning på 67% fra 2021. Kinesiske varer utgjør nå over en tredjedel av Russlands import.
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet
Men forholdet er langt fra gjensidig. Russland er en mye mindre handelspartner for Kina enn omvendt. Russlands andel av Kinas totale handelsomsetning var bare 3,9% fra januar til oktober 2023.
Russlands forsøk på å finne alternativer til SWIFT etter sanksjonene har også ført til etableringen av betalingssystemer som Financial Communications System (SPFS) og Mir-kredittkortsystemet, som begge kontrolleres av Russland.
Prokopenko påpeker at «Selv om noen kinesiske banker har stoppet å akseptere russiske betalinger, har regionalbankene i Kina – som det finnes over 4500 av – fortsatt sitt arbeid med Russland.» Dette indikerer en vedvarende, om enn komplisert, finansiell forbindelse mellom de to nasjonene.
Samtidig har nye amerikanske sanksjoner rettet mot finansinstitusjoner som samarbeider med Russlands forsvarssektor komplisert transaksjonene ytterligere.
Russlands strategiske skifte mot yuan og etableringen av alternative betalingssystemer vitner om en betydelig tilpasning til det globale sanksjonsregimet, men det reflekterer også landets økende avhengighet og sårbarhet i forholdet til Kina.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 2: En sanksjonert økonomi 🔒
