EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens offisielle besøk til India i slutten av februar 2025, sammen med hele Kommisjonen, inngår i et forsøk på å redefinere Den europeiske unions strategiske forhold i en tid hvor den internasjonale orden vakler.
Mellom en langvarig konflikt i Ukraina, en fornyet amerikansk proteksjonisme under Donald Trump og Kinas ambisjoner i Asia-Stillehavsregionen søker Brussel å diversifisere sine allianser. India, et livskraftig demokrati og en økonomi i rask vekst, oppfyller alle kriterier som den ideelle strategiske partneren.
India i balanse
Den europeiske union ser i New Delhi en troverdig motvekt til de multipolare spenningene. De to maktene deler sammenfallende interesser innen så ulike felt som handel, maritim sikkerhet, energiomstilling og kunstig intelligens. Dette bilaterale drivverket hviler på en felles overbevisning: Globale utfordringer krever ambisiøse og pragmatiske samarbeidsformer.
Tre hovedakser strukturerer denne ambisjonen: handel og teknologi, forsvar og sikkerhet, tilknytning og global innflytelse. I sentrum står frihandelsavtalen (FHA) mellom India og EU, som ble tatt opp igjen i 2021 etter åtte års stillstand. Ni forhandlingsrunder senere forsøker partene å få opp farten for å kunne sluttføre innen utgangen av 2025 det som kan bli den mest omfattende bilaterale handelsavtalen som noen gang er inngått.
Les også: Diplomatisk dans: India og Europa styrker båndene 🔒
EU er allerede Indias viktigste handelspartner, med vareutveksling til en verdi av 124 milliarder euro i 2023. Rundt 6 000 europeiske selskaper opererer i landet og skaper millioner av arbeidsplasser. Likevel er det indiske markedet fortsatt beskyttet: høye tollmurer, kompliserte tekniske standarder og uenighet om immaterielle rettigheter gir næring til spenninger. Brussel krever at disse hindringene senkes. Til gjengjeld håper New Delhi på økte investeringer i infrastruktur, grønne teknologier og halvledere, samt bedre mobilitet for sine høyt kvalifiserte arbeidstakere.
New Delhi inngår stadig flere handelsavtaler
Dette fornyede engasjementet kommer samtidig som India inngår en rekke handelsavtaler: med De forente arabiske emirater, Australia, EFTA, og langt fremskredne samtaler med Storbritannia, USA og også GCC. Dersom Den europeiske union ikke vil havne på etterskudd, må den legge frem et tilbud som er på høyde med Indias ambisjoner. Kompromisset ligger sannsynligvis i en gradvis, gjensidig og borgerorientert avtale.
Bak tallene inngår denne alliansen i en videre visjon: å gjøre India til en bauta i EUs Indo-Stillehavsstrategi og til en sentral aktør i IMEC-korridoren som skal binde Asia til Europa via Midtøsten. I en fragmentert verden tilbyr det strategiske partnerskapet mellom EU og India en sjelden kombinasjon av geopolitisk realisme og felles interesser. Det kan meget vel tegne om maktens konturer i det 21. århundret.
