Den 24. februar vedtok FNs generalforsamling en ukrainsk resolusjon som fordømmer Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
Resolusjonen fikk støtte fra 93 land, mens 18 stemte imot. Dette skjedde på treårsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina, melder Kyiv Independent.
FNs resolusjon, som ble utarbeidet av Ukraina og støttet av alle EU-land unntatt Ungarn, bekrefter Ukrainas territorielle integritet og omtaler eksplisitt Russland som aggressoren. Ifølge Kyiv Independent var blant annet USA, Israel, Ungarn, Russland og Belarus blant landene som stemte mot.
USA tonet ned språkbruken
Samme dag vedtok generalforsamlingen også en amerikansk resolusjon som markerte treårsdagen for invasjonen. Denne fikk like mange stemmer som Ukrainas resolusjon, men unngikk å direkte navngi Russland som aggressor. Ukraina avsto fra å stemme over den amerikanske versjonen.
Ifølge Suspilne sendte Washington brev til FN-medlemslandene med oppfordring om å støtte sin resolusjon. USA har den siste tiden arbeidet for å moderere språkbruken om Russland i internasjonale uttalelser.
Den amerikanske forsvarsministeren Pete Hegseth og nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz unnlot begge å omtale Russland som aggressor i intervjuer med Fox News. Hegseth beskrev krigen som «en svært komplisert situasjon» da han ble spurt om Russland hadde angrepet Ukraina uprovosert.
USAs president Donald Trump har samtidig skjerpet retorikken mot Kyiv og presset på for en fredsavtale mellom Ukraina og Russland. Han har blant annet kalt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en «diktator» og hevdet at Ukraina startet krigen – en påstand han senere delvis trakk tilbake ved å erkjenne at «Russland angrep, men de burde ikke ha latt ham angripe».
Les også: Putin hevder Ukraina-invasjonen var «spontan» og uplanlagt
Språkendringen strekker seg utover FN. Financial Times rapporterer at USA også motsatte seg å kalle Russland aggressor i en felles G7-erklæring om invasjonens treårsdag.
Patriark Bartholomeus: Ukrainas suverenitet er ukrenkelig
Den 23. februar, dagen før årsdagen for invasjonen, slo patriark Bartholomeus I av Konstantinopel fast at Ukrainas suverenitet ikke kan forhandles bort, ifølge Odessa Journal. Under en gudstjeneste i Istanbul understreket han at en fremtidig fredsavtale må anerkjenne Ukraina som en likeverdig part.

Patriark Bartholomeus I av Konstantinopel er overhode for den økumeniske patriarken av Konstantinopel, som tradisjonelt regnes som den fremste åndelige lederen innen den østlige ortodokse kirken.
Bartholomeus har vært en tydelig støttespiller for Ukrainas uavhengighet fra den russisk-ortodokse kirken og undertegnet i 2019 dokumentet som ga den ukrainske ortodokse kirken selvstendighet.
– Ingen makt kan slukke ånden til et folk som nekter å bli knekt. Ingen nasjon har rett til å tvinge sin vilje på en annen, og ingen makt kan viske ut et folks historie, , sa Bartholomeus i sin preken.
Gudstjenesten ble holdt for familier og venner av ukrainske soldater som er savnet eller antatt å være i russisk fangenskap.
Siden begynnelsen av invasjonen har patriark Bartholomeus vært en tydelig støttespiller for Ukraina og en skarp kritiker av russisk aggresjon. Dette står i kontrast til Moskvas patriark Kirill, som åpent har støttet Russlands handlinger i krigen.
I 2019 undertegnet Bartholomeus Tomos av autokefali, som ga den ukrainske ortodokse kirken uavhengighet fra den russisk-ortodokse kirken – et grep som ytterligere forsterket hans støtte til Ukraina i den pågående krigen.