Europa står overfor en befolkningskrise, med flere land som vil miste over halvparten av sine innbyggere innen århundreskiftet, ifølge FN.
Fire sentral- og sørøst-europeiske land – Albania, Bosnia & Herzegovina, Litauen og Moldova – sammen med Karibia-øya Puerto Rico, står foran verdens bratteste relative befolkningsnedgang de neste tretti årene, ifølge FN’s World Population Prospects 2024, sitert av IntelliNews.
Den forventede befolkningsnedgangen i sentral-, øst- og sørøst-Europa er del av en bredere trend i post-sosialistiske regioner, som har opplevd befolkningsnedgang i over tre tiår etter kommunismens fall. Disse landene sliter med lave fødselstall og masseutvandring.
I 2054 vil Bosnias befolkning ha sunket med over 26 prosent. Befolkningene i Albania, Litauen og Moldova vil falle med henholdsvis 23, 24 og 25 prosent. Andre land som vil miste mer enn en femtedel av befolkningen inkluderer Hviterussland, Bulgaria, Latvia og Serbia.
Innen år 2100 vil nedgangen være enda brattere. Ukraina vil ha den dypeste nedgangen på 60 prosent, mens Albania, Bosnia, Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova og Polen også vil miste mer enn halvparten av befolkningen. Befolkningsnedganger på over 40 prosent er forventet i Armenia, Bulgaria, Kroatia, Montenegro, Romania og Serbia.
Globalt sett vil befolkningen i 63 land og territorier, inkludert store nasjoner som Kina, Tyskland, Japan og Russland, ha nådd toppen før 2024. Befolkningen i disse områdene er ventet å krympe med 14 prosent innen 2054. Denne demografiske nedgangen utgjør store utfordringer og krever innovative politiske tiltak for å håndtere potensielle makroøkonomiske, arbeidsmarkedsmessige, sosiale og nasjonale sikkerhetsutfordringer.
Kina, verdens nest mest folkerike land, vil oppleve det største absolutte fallet mellom 2024 og 2054, med en nedgang på 204 millioner mennesker. Japan og Russland følger etter, med forventede tap på henholdsvis 21 og 10 millioner. På lang sikt vil Kinas befolkning reduseres med 786 millioner innen slutten av århundret, til et nivå sist sett på 1950-tallet.
Les også: Irans aldrende befolkning: En større trussel enn krig
En betydelig faktor bak denne nedgangen er redusert fruktbarhet. Siden 1990 har den globale fruktbarheten falt fra 3,31 til 2,25 fødsler per kvinne. Mer enn halvparten av verdens land har nå fruktbarhetsrater under erstatningsnivået på 2,1 fødsler per kvinne, nødvendig for å opprettholde en stabil befolkningsstørrelse uten migrasjon. 24 land, inkludert Kina, Sør-Korea, Italia og Spania, opplever ultralave fruktbarhetsnivåer med færre enn 1,4 fødsler per kvinne i gjennomsnitt.
I land med allerede lave fruktbarhetsnivåer forverrer utvandring befolkningsnedgangen ytterligere. I 62 prosent av disse regionene forventes utvandringen å fortsette å redusere befolkningsstørrelsen gjennom 2054.
For land med høy utvandringsrate kan strategier for å skape flere muligheter for anstendig arbeid og fremme retur av utvandrede være mer effektive metoder for å bremse befolkningsnedgangen på kort sikt, enn politikk som utelukkende fokuserer på å øke fruktbarhetsnivåene.
På verdensbasis forventes befolkningen å fortsette å vokse de neste femti til seksti årene, med en topp på rundt 10,3 milliarder mennesker på midten av 2080-tallet før den gradvis faller til 10,2 milliarder innen 2100.
I regionen fremvoksende Europa og Sentral-Asia vil kun de sentralasiatiske republikkene ende århundret med en større befolkning enn de hadde i 2024. Usbekistan, allerede det mest folkerike landet i regionen, vil se sin befolkning mer enn doble seg innen århundreskiftet. Tadsjikistans befolkning forventes å øke med 91 prosent, noe som vil belaste ressursene i det som for tiden er regionens fattigste land. Befolkningsvekst på rundt 63 prosent er forventet for både Kasakhstan og Kirgisistan.
