For å stanse russiske stridsvogner vurderer både Finland og Polen å restaurere uttørkede torvmyrer langs grensene. Tiltaket kan også gi store miljøgevinster.
Siden invasjonen av Ukraina i 2022 har land med grense til Russland styrket sin sikkerhet. Finland har bygget de første strekningene av en mur langs den 1340 kilometer lange grensen. Polen har på sin side lagt til minefelt på deler av grensen mot både Russland og Belarus. Nå ser de mot naturen som et nytt forsvar. Det melder France 24.
Myrer som tankfeller
Torvmyrer består av vannmettet, svampete jord som gjør områder ufremkommelige for stridsvogner. Slike våtmarker finnes i store deler av Nord- og Øst-Europa.
– Naturen er en alliert, og vi vil bruke den, sa Cezary Tomczyk, statssekretær i Polens forsvarsdepartement, til Politico.
I Finland skal forsvars- og miljødepartementet til høsten diskutere et pilotprosjekt for å restaurere myrområder. I Polen pågår samtaler mellom forskere og myndigheter om liknende tiltak.
Et tysk fagmiljø, Greifswald Mire Centre, har foreslått at EU oppretter et fond på opptil 500 millioner euro (ca. 5,9 mrd. NOK) for å planlegge og restaurere 100 000 hektar myr.
– Naturlige og gjenvannede torvmyrer er ugjennomtrengelige for stridsvogner, de forsinker troppebevegelser og tvinger dem inn i korridorer som er lettere å forsvare, het det i en uttalelse fra senteret.
Les også: Er Russland ekspansjonistisk? 🔒
Ukrainsk eksempel
Under krigen i 2022 sprengte ukrainske styrker Kozarovychi-demningen, noe som oversvømte 2800 hektar og forsinket russiske tropper på vei mot Kyiv. Men flommen ødela også boliger og spredte miljøgifter.
– Om du bare slipper inn vann raskt, ender du opp med en innsjø, ikke nødvendigvis et rikt økosystem, sa Mark van der Wal fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN).
Miljø og klima
I Finland utgjør myrer en tredel av landområdet, men halvparten er drenert etter andre verdenskrig, særlig til skogbruk.
– Drenerte myrer står for ti prosent av landets jordbruksareal, men mer enn halvparten av utslippene fra jordbruket, sa Kristiina Lang, forsker ved Naturressursinstituttet i Finland.
Når de er våte, lagrer myrer store mengder karbon. Når de tørkes ut, slipper de ut klimagasser. EU krever nå at medlemslandene restaurerer minst 30 prosent av drenerte myrer innen 2030.
Forsvar eller feil fokus?
I Baltikum finnes foreløpig ingen planer om å bruke myrer som forsvar.
– Ingen baltiske land har langtrekkende luftvern. Himmelen er et stort hull i vårt forsvar, sa Māris Andžāns, direktør for Center for Geopolitical Studies i Riga.
Han advarte mot å legge for mye vekt på en tradisjonell bakkekrig. – Den neste krigen kan se helt annerledes ut, og vi risikerer å overse mer sannsynlige trusler, sa han.
Fra Stockholm til Nord-Finland og Finnmark: Et svensk blikk på nordisk forsvarssamarbeid 🔒
