Tradisjoner som flaggheising, kransnedleggelse og presidentball sto i sentrum for feiringen.
Finland markerte sin 107. uavhengighetsdag med tradisjonelle seremonier som startet klokken 9 med flaggheising på Tähtitorni-høyden i Helsingfors. Dette meldte den finske statskanalen Yle.
Finland erklærte sin uavhengighet fra Russland den 6. desember 1917, midt i kaoset som fulgte den russiske revolusjonen. Landet hadde tidligere vært et storfyrstedømme under det russiske imperiet, men den politiske uroen i Russland ga Finland en mulighet til å kreve selvstyre. Uavhengigheten ble anerkjent av Lenin og de bolsjevikiske myndighetene kort tid etter.
Gjennom historien har Finland måtte forsvare sin frihet mot Sovjetunionen, særlig under Vinterkrigen (1939–1940) og Fortsettelseskrigen (1941–1944).
Disse konfliktene førte til betydelige territoriale tap for Finland, men landet bevarte sin selvstendighet og unngikk å bli en sovjetisk satellittstat. Finlands uavhengighetsdag er derfor ikke bare en feiring av løsrivelsen fra Russland, men også en påminnelse om de mange kampene for å beskytte nasjonens frihet og suverenitet.
Flaggheising og taler
Med et tynt lag snø på bakken og overskyet vær var det speidere fra KFUM i Rastila, øst i Helsingfors, som sto for flaggheisingen. Det mannlige koret Viipurin Lauluveikot, grunnlagt i 1897 i Viborg, sang under seremonien.
Finansminister Riikka Purra hyllet krigsveteranene i sin tale og uttrykte samtidig støtte til Ukraina.
Klokken 10.30 la president Alexander Stubb ned en krans ved graven til Den ukjente soldat på Hietaniemi gravlund i Helsingfors. Den årlige uavhengighetsparaden ble i år arrangert i Lappeenranta, med direktesending på Yles kanaler.
Protester og motdemonstrasjoner
Årets feiring var preget av økt aktivitet fra ytre høyre. På Oodi-biblioteket i Helsingfors arrangerte den høyreekstreme gruppen Blå-Svart en lesestund. Arrangementet ble imidlertid avbrutt etter drøyt en time på grunn av høylytte protester fra flere hundre motdemonstranter.
Les også: Finlands president Stubb på statsbesøk i Norge
Politiet ryddet Töölöntorget for å gjøre plass til 612-marsjen, som er en årlig demonstrasjon arrangert av høyreekstreme grupper. Motdemonstrasjonen «Helsingfors uten nazister» samlet seg på samme sted, til tross for at politiet hadde forsøkt å flytte dem til et annet område.
Innen klokken 18.30 hadde politiet pågrepet mellom 20 og 30 antifascister, mens rundt 200 deltakere var klare til å starte 612-marsjen.
Presidentball og nasjonal stolthet
Uavhengighetsdagen ble tradisjonen tro avsluttet med en mottakelse i presidentpalasset i Helsingfors. Om lag 2000 inviterte gjester deltok for å feire dagen sammen med president Alexander Stubb og hans kone Suzanne Innes-Stubb.
Mottakelsen er hvert år den mest sette TV-sendingen i Finland.
I år organiserte Yle også en maratonopplesning av «Den ukjente soldat» (Tuntematon Sotilas) av Väinö Linna, en roman fra 1954 som har blitt et viktig symbol på Finlands kamp for selvstendighet.
Feltmarskalk Mannerheims skiftende strategiske roller
Carl Gustaf Emil Mannerheim var en sentral figur i Finlands kamp for uavhengighet i 1917 og en ledende strateg under de påfølgende konfliktene som formet nasjonens skjebne.
Som tidligere offiser i den russiske hæren tok Mannerheim raskt en ledende rolle i Finlands forsvar etter uavhengigheten og ble øverstkommanderende for de hvite styrkene under den finske borgerkrigen i 1918. Hans innsats var avgjørende for å sikre seier over de røde styrkene, som hadde støtte fra bolsjevikene i Russland.
Senere, under andre verdenskrig, ble Mannerheim en kontroversiell figur på grunn av Finlands allianse med Nazi-Tyskland.
Denne alliansen, som primært var en pragmatisk strategi for å motstå sovjetisk aggresjon, har vært gjenstand for debatt i ettertiden. Til tross for dette blir Mannerheim fortsatt anerkjent som en nasjonalhelt for sin rolle i å sikre Finlands uavhengighet og suverenitet i en krevende geopolitisk situasjon.
Finland er 80 prosent selvforsynte med mat: Trusselen fra Sovjet var avgjørende
