Frankrike, Tyskland, Italia og Spania holder igjen på EU-kommisjonens plan om en felles «drone-mur» langs unionens østlige grense.
Østlige medlemsland presser på for raske tiltak etter en rekke droneinntrengninger, melder Euractiv.
Uenighet på toppmøtet i København
På det uformelle EU-toppmøtet i København onsdag var det stor avstand mellom medlemslandene om forslaget til en europeisk «drone-mur». Prosjektet ble først lansert av kommisjonspresident Ursula von der Leyen i september, som svar på økt droneaktivitet fra Russland og Belarus.
Latvias statsminister Evika Siliņa var tydelig på behovet for fart.
– Med droner kan vi gå veldig raskt frem. Vi trenger ikke tre år. Ett år, halvannet – det er gjennomførbart, sa hun.
Litauens president Gitanas Nausėda støttet kravet om raske grep.
– Dokumenter stopper ikke droner fra Russland eller Belarus. Vi trenger handling, påpekte han.
Macron advarer mot hastverk
Frankrikes president Emmanuel Macron, vanligvis en forkjemper for europeiske forsvarsprosjekter, inntok en mer forsiktig linje.
Les også: Hovedkvarteret til Russlands hemmelige droneenhet Rubicon avslørt
– En drone-mur er mer komplisert enn å bygge en kuppel eller en mur. Vi trenger varslingsteknologi, langtrekkende ildkraft og anti-drone-systemer utviklet sammen, sa Macron.
Tysklands kansler Friedrich Merz unngikk å kommentere prosjektet, men hans forsvarsminister Boris Pistorius uttalte tidligere i uken at en drone-mur ligger flere år fram i tid.
Italia og Spania peker på andre grenser
Italias statsminister Giorgia Meloni mente at EU ikke kan fokusere ensidig på østgrensen.
– Hvis vi glemmer at vi også har en sørlig flanke, vil tiltakene ikke være effektive. Vi må handle rolig og forberede oss, sa hun.
Spania valgte å løfte fram sårbarhet for hybride trusler heller enn å ta stilling til selve prosjektet.
Stormakter mot østlige krav
Uttalelsene viser en tydelig skillelinje: Østlige medlemsland vil ha raske tiltak etter nye droneinntrengninger, mens de fire største økonomiene i EU ber om tid og helhetlig planlegging.
Manglende støtte fra Paris og Berlin, ofte omtalt som EUs «motor», kaster tvil over hvor raskt kommisjonens initiativ kan realiseres.
