EU kan ikke være en geopolitisk stormakt uten å kontrollere sitt eget kraftgrunnlag.
Da EU kunngjorde beslutningen om å forby all import av russisk gass innen 2027, ble det presentert som en historisk vending, en markør for et nytt Europa som endelig frigjør seg fra avhengigheten av Kremls energiressurser. Ursula von der Leyen beskrev det som et «strategisk gjennombrudd», en milepæl som skulle gjenreise europeisk handlingsrom. Budskapet var enkelt, emosjonelt sterkt og politisk effektivt. Men under overflaten ligger en langt mer krevende virkelighet som EU i liten grad har villet erkjenne: Kontinentet mangler den fysiske, industrielle og strukturelle energikapasiteten som en slik beslutning forutsetter.
Europa står i dag overfor et geoøkonomisk paradoks. På den ene siden proklamerer unionen ambisjoner om strategisk autonomi, teknologisk suverenitet og en revitalisert industri. På den andre siden er dens viktigste forutsetning for denne autonomien – en stabil, rimelig og geopolitisk uavhengig energibase – svekket i en slik grad at de politiske beslutningene risikerer å undergrave unionsprosjektet mer enn de styrker det. Med beslutningen om å stanse russisk gass importerer Europa ikke primært frihet fra Russland; det importerer en ny form for sårbarhet, denne gangen mot globale LNG-markeder EU ikke kontrollerer og energipriser unionen ikke kan forutsi.
Dette er ikke en kritikk av målet om å bli uavhengig av russisk energi. Det målet er både forståelig og legitimt. Kritikken retter seg mot virkemidlene, tidslinjen og den påfallende mangel på samsvar mellom politisk retorikk og energiinfrastrukturens fysiske realitet.
Europa har i flere tiår levd med illusjonen om at regulering, klimamål og politisk vilje kan erstatte faktiske energiinvesteringer. Dette er på mange måter selve kjernen i europeisk energipolitikk: man har forvekslet ambisjon med kapasitet, strategi med symbolikk og normativ politikk med geopolitisk realitet. Resultatet er en serie selvpåførte sårbarheter som gjorde gasskrisen etter 2022 både dypere og mer langvarig enn nødvendig.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Gass og Gaza: Strategiske regionale avtaler i skyggen av krig 🔒
