Med et styrket samarbeid mellom Kina og Russland står Europa overfor nye geopolitiske utfordringer. Hvordan skal kontinentet navigere i dette skiftende landskapet?
I en analyse av Maximilian Mayer og Emilian Kavalski, publisert i The Diplomat, blir det belyst at Europas nåværende strategi overfor Kina er markant utdatert i konteksten av en ny kald krigsdynamikk. Forestillingen om at Beijing skulle distansere seg fra Moskva, et flyktig håp mange europeiske ledere har holdt fast ved, har blitt endelig avkreftet.
Kinas allianser med Russland, som observeres under det nylige møtet mellom Xi Jinping og Vladimir Putin, tyder på en blokklignende allianse rettet direkte mot å undergrave europeisk sikkerhet. Dette ble uttrykkelig skissert i en felles diplomatisk erklæring som understreket gjensidig respekt for «legitime sikkerhetsinteresser og bekymringer», en oppfatning som kan tolkes som et strategisk trekk mot utvidelsen av vestlige allianser nær deres grenser.
Europa, som fortsatt sliter med betydelige kriser som migrasjon, økonomiske forskjeller og klimaendringer, finner sin tradisjonelle tilnærming til Kina som partner, konkurrent og rival, stadig mindre relevant. Det nåværende geopolitiske miljøet krever en drastisk gjenoverveielse av Europas strategiske fokus, spesielt med hensyn til militær- og sikkerhetspolitikk.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør
Forfatterne hevder at de siste utviklingene signaliserer et klart avvik fra enhver påstand om ikke-innblanding som Kina har hevdet. Forsterkningen av en kald krigsmentalitet gjennom militære og strategiske allianser med Russland, og potensielle sikkerhetstrusler som kinesiske politioperasjoner i europeiske land, bør være en vekker for europeiske politikere.
Med Kinas økonomiske strategier som ikke lenger ses isolert fra sine politiske manøvrer, må Europa tilpasse seg sammensmeltingen av handel og sikkerhet. Etableringen av en sammenhengende europeisk respons på disse utfordringene er avgjørende, da kontinentet ikke lenger har råd til å være en tilskuer i en raskt utviklende internasjonal arena dominert av maktkamper mellom store stater. Analysen fremmer en nytenkning av Europas foreldede oppfatninger og understreker behovet for en integrert strategi for å best navigere i en ny kald krig.
