Det juridiske utvalget i EU-parlamentet stemte for å slutte seg til søksmålet mot Ungarn i EU-domstolen, knyttet til den omstridte loven som ble vedtatt sent i 2023.
Forslaget fikk bred støtte med 19 stemmer for, én avholdende og én imot, ifølge den venstreorienterte avisen Nepszava, skriver bne IntelliNews. Den viser til at Tsjekkia og Danmark allerede har sluttet seg til saken, og at flere land kan komme til før fristen 27. februar.
Det finske og nederlandske parlamentet vurderer å stemme over saken senere denne uken. Samtidig har en koalisjon av organisasjoner sendt et brev til den franske regjeringen, hvor de ber en av EUs medlemmer støtte søksmålet.
Parlamentets pressetjeneste har opplyst til Nepszava at president Roberta Metsola vil følge anbefalingen fra det juridiske utvalget.
EU-kommisjonen mener loven bryter med EU-regler
Søksmålet ble opprinnelig initiert av EU-kommisjonen for ett år siden som siste ledd i en prosedyre mot Budapest, etter at den ungarske regjeringen ikke adresserte bekymringene rundt loven.
Kommisjonen hevder at loven bryter med flere EU-reguleringer og grunnleggende rettigheter beskyttet av EUs charter for menneskerettigheter. Den går også imot demokratiske prinsipper som EU bygger på.
Loven opprettet Suverenitetsvernkontoret (SPO), som startet sin virksomhet i februar 2024. Den ungarske regjeringen forsvarte tiltaket med at kontoret skulle beskytte landet mot utenlandsk påvirkning, særlig innen politikk og økonomi.
SPO har fått omfattende fullmakter til å overvåke og motarbeide det myndighetene omtaler som eksterne forsøk på å blande seg inn i Ungarns indre anliggender. Dette inkluderer utenlandsk finansiering av politiske organisasjoner, NGO-er og mediehus.
Les også: Ungarn truer igjen med å sende migranter til Brussel i protest mot EU-regler
Kritikere frykter loven brukes til å kneble opposisjonen
Loven kriminaliserer mottak av utenlandsk finansiering for politiske formål, noe som har vekket bekymring blant menneskerettighetsgrupper.
– Lovgivningen gir SPO vide fullmakter til å granske både enkeltpersoner og organisasjoner med begrenset innsyn, noe som kan brukes til å kneble kritiske stemmer, advarer kritikere.
De første månedene av SPOs drift har forsterket disse bekymringene. Kontoret har gått til angrep på undersøkende nyhetsnettsteder som Atlatszo og Direkt36, samt anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International.
I juni 2024 startet SPO en omfattende granskning av Transparency International Ungarn. Organisasjonen mottok et seks siders brev med 62 spørsmål om alt fra utenlandske finansieringskilder til kommunikasjonsstrategier. SPO hevdet at organisasjonen drev virksomhet finansiert av utenlandske aktører med mål om å påvirke valgresultater.
USAID-støtte stanses – Orban varsler nye innstramminger
Situasjonen for ungarske NGO-er og medier ble ytterligere forverret i februar 2025, da USAID stoppet sin finansiering til sektoren. Regjeringspartiet Fidesz hyllet avgjørelsen og hevdet at slike organisasjoner svekker regjeringens autoritet.
Statsminister Viktor Orban har gått hardt ut mot internasjonale organisasjoner og gjentatt sitt mål om å eliminere det han kaller «Soros-nettverket».
– Det må innføres sanksjoner mot alle som mottar utenlandske penger for å påvirke ungarsk politikk, sa Orban nylig.
Han hevdet at organisasjoner mottar midler fra «Soros-stiftelser, den amerikanske regjeringen og Brussel» for å styrke opposisjonen og felle regjeringen.
Orban varslet også nye lover rettet mot NGO-er før valget i 2026, noe som kan bli et sentralt tema i valgkampen.
Befolkningen i Sør-Ungarn tar loven i egne hender for å bekjempe ulovlig innvandring 🔒
