Etter terrorisme: Militsene? 🔒

Militsene, i all sin forbløffende variasjon, er et vitenskapelig emne som både er kjent og svært lite utforsket teoretisk. Likevel er det rimelig å tro at denne formen for organisering av væpnede grupper vil gjennomgå interessante utviklinger i fremtiden. For å forstå viktigheten av å studere dem, er det nødvendig å begynne med tre konstateringer.

For det første, etter mer enn et halvt århundre med vitenskapelig forskning på terrorisme [1], tegner det seg en bred enighet om: a) det kommunikative aspektet, der målet er å formidle budskap til ulike målgrupper, ved denne hovedsakelig politisk motiverte volden; b) nødvendigheten av å unngå enhver polemisk tilnærming til emnet; og c) behovet for å skille terrorhandlinger fra andre former for voldelig konflikt basert på både aktørenes natur og de taktiske og strategiske hensiktene.

Fragmentere samfunnene

For det andre er et hovedmål for enhver terrorhandling å skape splittelse i de samfunnene som rammes. Enten det skjer ved å fremprovosere en katastrofal overreaksjon fra myndighetene, diskreditere regjeringer som ikke klarer å beskytte sine innbyggere, eller ved å radikalisere etniske, religiøse, territorielle eller økonomiske skillelinjer, er terroristenes strategiske mål alltid å skape en antagonistisk fragmentering av de politiske og sosiale enhetene. Selvfølgelig skyldes denne polariseringen aldri utelukkende terrorisme, men også lange prosesser med samfunnsoppløsning eller komplekse geopolitiske situasjoner. Poenget her er at når polariseringen når et visst nivå, blir dialog (selv voldelig dialog i form av terrorisme) utilstrekkelig eller unødvendig. Da oppstår andre former for vold hvis logikk det er essensielt å forstå. Man står da ofte overfor spredte aktører som opererer i løse nettverk som «lederløs motstand» og deltar i småskala borgerkriger, eller som organiserer seg i militsgrupper med ulike og stadig skiftende strukturer.

Fremtidstrender i terrorisme 🔒