Etter dramatiske territoriale tap står Armenia overfor kritiske valg som vil forme landets fremtidige utenrikspolitikk og skjebne som selvstendig stat.
Krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia i slutten av 2020 kom overraskende på mange, ikke minst på Armenia selv, og endte med en betydelig aserbajdsjansk seier. Etter en kort våpenhvile, som resulterte i at Aserbajdsjan gjenvant alle de okkuperte områdene rundt Nagorno-Karabakh i tillegg til å erobre en tredjedel av selve Nagorno-Karabakh, startet en ny storstilt aserbajdsjansk militæroffensiv i september 2023.
Denne offensiven resulterte i at Aserbajdsjan raskt overtok resten av den fjellrike regionen etter de armenske styresmaktene i Nagorno-Karabakh overga seg uten kamp. De fleste etniske armenere har nå flyktet fra territoriet og folkeslagets fremtid i en region hvor de holdt til siden minst Middelalderen er svært uviss.
Ansett som en uadskillelig del av det armenske moderlandet, kan utfallet av krigen ikke omtales som noe annet enn en geopolitisk katastrofe fra et armensk perspektiv. De geopolitiske konsekvensene av krigen utspiller seg fortsatt og det er flere faretruende skyer i horisonten som potensielt kan true den politiske fremtiden til Armenia som en selvstendig stat. Ikke bare står landet nå i en betraktelig svakere geopolitiske situasjon vis-à-vis sin historiske erkefiende Aserbajdsjan, men det finnes også andre utfordringer for Jerevan, ikke minst hvordan det skal balansere sitt forhold til Russland og vestmaktene.
Armenia, som er en del av den russiske interessesfæren gjennom sitt medlemskap i den Eurasiske økonomiske unionen (EEU) og den Kollektive sikkerhetspakten (CSTO), er utvilsomt skuffet over Russlands inaktivitet da Aserbajdsjan lanserte sin militæroffensiv i 2020. Landet har derfor ved flere anledninger offentlig kritisert Russland og antydet et ønske om tettere relasjoner med vestmaktene, og kanskje til og med EU-medlemskap. Putin har ikke lagt skjul på sin misnøye.
I en svært krevende geopolitisk situasjon står Armenia derfor overfor flere sensitive utfordringer mens landet prøver å etablere en ny utenrikspolitisk retning etter nederlaget i krigen mot Aserbajdsjan. Armenia må navigere forholdet til sin historiske erkefiende, et stadig mer selvsikkert Aserbajdsjan, samtidig som det opprettholder sitt tradisjonelle avhengighetsforhold til Russland. Dette må balanseres med et ønske om å styrke båndene til Vesten. Hvordan Armenia vil håndtere denne komplekse geopolitiske balansekunsten forblir uklart.
For å forsøke å bli litt klokere på hvordan Armenia kan håndtere denne svært komplekse og raskt foranderlige geopolitiske situasjonen, har Geopolitika tatt kontakt med den armenske sikkerhets- og utenrikspolitiske eksperten Gevorg Melikyan. Han fungerte som utenrikspolitisk rådgiver for Armenias tidligere president Armen Sarkissian fra 2018 til 2022. Han er også grunnlegger av tenketanken Armenian Institute for Resilience & Statecraft.
Grunnet lengden på samtalen vi hadde, blir intervjuet delt opp i tre deler:
1) Armenias nye geopolitiske situasjonen vis-à-vis Aserbajdsjan etter tapet av Nagorno-Karabakh (denne delen).
2) Armenias forhold til Russland og fremtiden til landet i den russiske interessesfæren i lys av Moskvas inaktivitet under Aserbajdsjans invasjon av Nagorno-Karabakh.
3) Armenias ønske om å opprette tettere forbindelser med vestmaktene etter tapet av Nagorno-Karabakh.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
