Den estiske regjeringen vil gjøre offentlig oppfordring til hat og vold straffbart som kriminalitet, men kun i tilfeller der ytringene anses å true samfunnets sikkerhet.
Justisminister Liisa Pakosta understreker at forslaget ikke retter seg mot enkeltstående ytringer i sosiale medier, melder den estiske allmennkringkasteren ERR.
Estlands justisminister Liisa Pakosta har sendt et lovforslag om kriminalisering av hatytringer ut på høring.
Forslaget innebærer endringer i straffeloven og straffeprosessloven, slik at offentlige oppfordringer til diskriminering, hat eller vold på grunnlag av nasjonalitet, rase, hudfarge, opprinnelse eller religion kan straffes som en forbrytelse, dersom de utgjør en trussel mot samfunnets sikkerhet.
I tillegg foreslås det at hatmotiv skal regnes som en skjerpende omstendighet ved lovbrudd. Hatytringer på andre grunnlag vil fortsatt behandles som forseelser, men også hets mot personer med nedsatt funksjonsevne vil nå kunne straffes, noe som ikke har vært tilfelle tidligere.
Kun alvorlige tilfeller
Pakosta understreket i radioprogrammet Vikerhommik at lovforslaget er snevert innrettet.
– En enkelt utblåsning et sted i sosiale medier faller overhodet ikke inn under dette. Folk kan dessverre si stygge ting til hverandre, og det er ikke straffbart. Det overlates til den enkeltes samvittighet, sa Pakosta.
Hun la til at loven kun gjelder situasjoner der det er fare for bred samfunnsskade.
Les også: Estlands utenriksminister: Russisk imperialisme og vestlig uvitenhet førte til krigen
– Dette handler ikke om vanlig kjeftbruk, men om tilfeller der folk billedlig talt allerede har grepet høygaffel og ljå, sa hun.
EU-krav og sikkerhet
EU vedtok allerede i 2008 å forby hatytringer, og Estland skulle ha innført reglene i 2010. Siden dette ikke ble gjort, har EU åpnet en traktatbruddsak mot landet, som kan ende med bøter. Ifølge regjeringen er lovforslaget derfor nødvendig for å bringe estisk lov i samsvar med EU-retten.
I forarbeidene vises det også til at hatytringer svekker demokratisk debatt og rettsstatens funksjon. Som eksempel trekkes russisk propaganda mot ukrainere frem, som ifølge dokumentet viser hvordan hat kan lede til forbrytelser mot menneskeheten.
Mulige straffer
Lovforslaget åpner for bøter på inntil 300 dagsbøter eller arrest for enkeltpersoner. For juridiske personer kan boten bli opptil 100 000 euro (om lag 1,15 millioner kroner). I de mest alvorlige sakene kan fengselsstraff bli aktuelt.
– Når mennesker angriper hverandre kun på grunn av religion, hudfarge eller nasjonalitet, går det alltid forut en oppildning av folkemengder. Slik oppildning bør kunne straffes med fengsel, sa Pakosta.
Kritikk fra opposisjonen
Opposisjonspartier har likevel uttrykt sterk skepsis. De mener lovens formuleringer er uklare og kan skape rettsusikkerhet.
– Hvem skal avgjøre hvilke ytringer som truer samfunnets sikkerhet? Hvis dette overlates til domstolene, vet folk ikke lenger hvilke meninger som kan føre til straff, sa EKRE-representant Varro Vooglaid.
Også Isamaa advarer mot lovforslaget og mener dagens regelverk allerede er tilstrekkelig.
