Pave Frans har utnevnt kardinal Oswald Gracias til å lede en reform av Vatikanets diplomati og fornye de pavelige representantenes globale rolle.
I et markant skritt mot fornyelsen av Vatikanets diplomati har pave Frans utnevnt kardinal Oswald Gracias, erkebiskop av Mumbai og en av pavens hovedrådgivere, til koordinator for en studiegruppe som skal vurdere rollen til de pavelige representantene verden over. Dette rapporterte Zenit, som er en global katolsk avis.
Dette tiltaket, fremmet av pavens reformatoriske visjon, søker å sikre at de apostoliske nuntiaturene og andre organer i Den hellige stol opererer på en mer misjonerende og synodal måte, i tråd med de endringene som er under utvikling i den katolske kirke.
Nye fokusområder for nuntiaturene
Nuntiaturene, som fungerer som Vatikanets ambassader i ulike land, spiller en avgjørende rolle i kommunikasjonen mellom paven og de lokale kirkene, samt i representasjonen av Den hellige stol overfor regjeringene. Under ledelse av kardinal Gracias vil studien fokusere på å forbedre funksjonen til disse nøkkelinstitusjonene, og sikre at deres arbeid ikke begrenses til en rent diplomatisk rolle, men at det er mer i tråd med kirkens pastorale og evangeliserende misjon.
Kardinal Gracias står ikke alene om denne oppgaven. Viktige skikkelser som kardinal Mario Grech, som leder Synodens sekretariat, og monsignore Luciano Russo, sekretær for de pavelige representantene, vil bistå ham og bidra til studien som, ifølge pave Frans’ forventninger, må være ferdig før juni 2025.
Et uhørt mandat
Dette tiltaket oppstår som en del av en serie punkter identifisert av paven under den første sesjonen av den synodale forsamlingen i oktober 2023. Et av disse punktene er behovet for å omdefinere forholdet mellom de pavelige representasjonene og de lokale kirkene, for å sikre større nærhet og synergi mellom dem. Det endelige målet er at nuntiaturene skal være sanne broer som fremmer forståelse og samarbeid om pastorale og kirkelige emner.
Les også: Vatikanet feirer 40 år med diplomatiske forbindelser til USA
Selv om dette temaet ikke vil bli adressert direkte i den neste synodemøtet, planlagt for oktober 2024, vil det tilby deltakerne en foreløpig rapport, med mål om å detaljere arbeidsplaner og motta tilbakemeldinger på studiens fremgang.
Et synodalt og misjonerende fokus
Ved flere anledninger har pave Frans understreket viktigheten av å gjøre kirken til en mer synodal institusjon, det vil si, at den lytter til og svarer på behovene til de lokale samfunnene. I denne sammenhengen må nuntiaturene ikke bare fungere som diplomatiske delegasjoner, men også som instrumenter som fremmer en ånd av samarbeid og misjon. Denne strukturelle fornyelsen er i samsvar med pavens pastorale fokus, som har oppfordret kirken til å gå ut av sine tradisjonelle strukturer og være mer aktiv i evangelisering og sosialt engasjement.
Kardinal Gracias, som har omfattende erfaring i Vatikanets diplomati og dyp kunnskap om kirken i Asia, er en nøkkelfigur for å ta denne transformasjonen videre. Hans ledelse i denne studiegruppen understreker alvoret i hvordan Vatikanet adresserer denne reformprosessen.
Viktige møter og fremtidsutsikter
Gruppens arbeid har allerede begynt med en serie møter i Roma mellom ledere fra Vatikanets statssekretariat og presidenter for de episkopale konferansene fra ulike kontinenter. De innledende samtalene søker å legge grunnlaget for en grundig og flerdimensjonal analyse av rollen de pavelige representantene spiller i dag.
Det håpes at studiegruppens anbefalinger ikke bare vil påvirke strukturene til nuntiaturene, men også opplæringen av Den hellige stols diplomatiske personell, som tradisjonelt har blitt forberedt i Det pavelige kirkelige akademiet. Målet er å danne fremtidige diplomater med en mer pastoral og mindre byråkratisk mentalitet, i samsvar med pave Frans’ misjonerende visjon.
Mot en kirke mer åpen for verden
Denne vurderings- og reformprosessen er et ytterligere skritt i pave Frans’ bredere prosjekt for å gjøre kirken til en mer åpen og transparent institusjon i konstant dialog med verden. Kirkelig diplomati, tradisjonelt sentrert rundt relasjoner mellom stater, er kalt til å spille en mer aktiv rolle i det pastorale livet til lokalsamfunnen, spesielt i sammenhenger hvor kirken står overfor spesifikke utfordringer, som religiøs forfølgelse eller mangel på ressurser.
