Den 22. desember i fjor kunngjorde Donald Trump at han ønsker å utnevne Elbridge Colby til undersekretær i Forsvarsdepartementet, med ansvar for politiske spørsmål. Nyheten fikk ikke mye oppmerksomhet i de største mediene. Likevel kan utnevnelsen av denne realisten tyde på hvilken strategisk linje Donald Trump vil følge i sin neste presidentperiode.
Elbridge Colby er ingen ukjent. Under Donald Trumps første periode ledet han arbeidet med den nasjonale forsvarsstrategien fra 2018. Dokumentet pekte på økende uorden i verden og på at det var umulig å etablere en stabil, liberal verdensorden. Dermed ble fokuset flyttet: «Den strategiske konkurransen mellom stater, ikke terrorisme, [var] hovedsaken for USAs nasjonale sikkerhet», og Kina ble utpekt som hovedkonkurrent. I denne sammenhengen måtte moderniseringen av forsvaret sikre at USA hadde evnene som trengs for å beholde sin overlegenhet og «opprettholde fred gjennom styrke», «to preserve peace through strength», et uttrykk Donald Trump nå gjerne gjentar når han på forhånd beskriver den internasjonale strategien han vil iverksette.
En realist i Forsvarsdepartementet
Med utdanning fra Harvard og Yale Law School er Elbridge Colby først og fremst en intellektuell og realistisk tenker innen internasjonale relasjoner. Etter å ha jobbet som analytiker ved Center for Naval Analyses (CNA) og ved Center for a New American Security (CNAS), var Colby tiltenkt en sentral rolle i Jeb Bushs presidentvalgkamp i 2016, før han til slutt ble avvist av Bushs neokonservative støttespillere.
I dag, selv om utnevnelsen hans som undersekretær i Forsvarsdepartementet kan virke overskygget av at kjente politikere som Michael Waltz og Marco Rubio har fått viktige poster, kan Colbys intellektuelle innflytelse bli mer avgjørende for å legge føringene for USAs strategiske linje. Noen observatører hevder derfor at Colby kan bli «hjernen» bak Trump-doktrinen.
Hjernen bak Trump-doktrinen
Som medgrunnlegger av The Marathon Initiative – en organisasjon som vil bevisstgjøre amerikanerne om behovet for å vurdere USAs internasjonale politikk på nytt i en tid med sterk rivalisering mellom store makter – har Elbridge Colby lagt fram sine mest gjennomgående synspunkter i boken The Strategy of Denial (2021). Han var motstander av krigen i Irak og av at USA stadig innleder nye militære engasjementer i utlandet, fordi han mener det fører til sløsing med ressurser og meningsløs overinvestering. For ham er det avgjørende at USA konsentrerer innsatsen om ett kjerneområde, Asia – som rommer halvparten av verdens befolkning og står for mesteparten av global vekst – med det viktigste målet å hindre Kina i å bygge en velstandssfære under sin kontroll og sikre seg hegemoni.
Les også: Den amerikanske geopolitiske skole: Sjømakt som nøkkelen til global dominans 🔒
På mange måter gjør han John Mearsheimers offensive realiststrategi om «offshore balancing» til sin egen. For å slå tilbake mot Kinas ambisjoner, som ifølge Colby ikke avgjøres verken i Ukraina eller Midtøsten, må USA kunne samordne politikken sin med land som ligger geografisk nær Kina og er lite villige til å godta landets maktøkning – India, Japan, Australia og til og med Vietnam.
Mens USA i Indo-Stillehavsregionen vil måtte avskrekke Kina fra å tvinge gjennom sin økonomiske dominans, vil de europeiske statene på sin side automatisk måtte bli nødt til å ta et større ansvar i den atlantiske alliansen.
Kina er USAs virkelige motstander
Elbridge Colby skiller seg også fra andre amerikanske strateger ved at han ikke mener at en krig med Kina er uunngåelig. Hans blikk på rivaliseringen mellom store makter er ikke rent militært, slik John Mearsheimer kan hevde, men legger vekt på økonomiske og strategiske forhold, i tråd med Robert Gilpin, som var opptatt av hvordan hegemonier endrer seg.
Med et ønske om å bevare freden og USAs evne til å forhandle med konkurrenten uten å trigge en storkrig, understreker Elbridge Colby at «moralisme» i bunn og grunn er underordnet «moralen i en realistisk utenrikspolitikk».
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
