5. mars, 2026

ECB: EU vil styrke betalingssuvereniteten med digital sentralbank-euro

Share

Seks av ti betalinger i Europa går i dag gjennom amerikanske betalingssystemer. Nå vil EU redusere avhengigheten ved å utvikle en digital euro

EU arbeider med en av sine mest ambisiøse finansielle satsinger: en digital euro utstedt av Den europeiske sentralbanken (ECB).

Målet er å gi Europa større kontroll over egne betalingssystemer i en tid preget av handelskonflikter, sanksjoner og økende geopolitisk rivalisering, skriver Euro News.

I dag skjer mange europeiske betalinger via amerikanske selskaper som Visa, Mastercard og PayPal. Ifølge EU-myndighetene gjør dette Europa mer sårbart dersom politiske konflikter eller tekniske problemer rammer infrastrukturen.

Digital kontanter fra sentralbanken

Den digitale euroen skal fungere som digitale kontanter. Den vil være et direkte krav mot sentralbanken, ikke mot en kommersiell bank, og dermed ha samme status som kontanter.

I motsetning til kryptovalutaer vil verdien være stabil, ifølge ECB. Betalingene skal heller ikke gå gjennom amerikansk infrastruktur, slik mange kortbetalinger gjør i dag.

Planen er at europeiske betalingstjenester kan melde interesse for å delta i et pilotprosjekt i 2026. Selve testfasen er planlagt i andre halvdel av 2027 og skal vare i tolv måneder.

Testene skal etterligne hvordan systemet vil fungere i praksis, men uten at valutaen får status som lovlig betalingsmiddel i denne fasen.

Politisk fastlåst

Prosjektet møter imidlertid politiske utfordringer.

EU-kommisjonen la frem forslag til lovgivning om digital euro i juni 2023, men Europaparlamentet har fortsatt ikke vedtatt en forhandlingsposisjon.

Uenighet i parlamentets økonomikomite har blant annet handlet om hvordan systemet skal fungere teknisk, særlig om betalingene skal kunne gjennomføres både online og offline.

Les også: Italienske banker støtter digital euro – men advarer mot høye kostnader

Hvis parlamentet ikke blir enige i komiteen, kan saken bli sendt direkte til plenumsavstemning i mai 2026.

Lagarde-Christine-ECB-EU-Eurosonen-Sentralbank
Christine Lagarde, daværende administrerende direktør i Det internasjonale pengefondet (IMF), under sesjonen «The Global Economic Outlook» på Verdens økonomiske forums årsmøte i Davos 26. januar 2013. Hun har frem til nå vært sentralbanksjef for den europeiske sentralbanken. Foto: World Economic Forum / Moritz Hager / Wikimedia Commons

Uten et mandat fra parlamentet kan ikke EU starte forhandlinger om loven, og uten lovgrunnlag kan ECB heller ikke utstede en digital euro.

Privat sektor utvikler egne løsninger

Samtidig utvikler europeiske banker egne betalingssystemer.

Et av de viktigste prosjektene er Wero, en europeisk digital lommebok støttet av European Payments Initiative. Systemet er allerede i bruk i Frankrike, Tyskland og Belgia.

Målet er å tilby et europeisk alternativ til internasjonale kortsystemer.

– Europa er en åpen økonomi, og internasjonale betalingssystemer står i dag for seks av ti transaksjoner, særlig i grensekryssende betalinger, sier Ludovic Francesconi i European Payments Initiative.

Han mener et sterkere europeisk betalingssystem kan øke konkurransen og gi banker og butikker flere valgmuligheter.

Ingen enkel løsning

Eksperter advarer likevel mot å se den digitale euroen som en universalløsning.

Betalingssystemer må være billige for butikker, enkle for forbrukere og sikre mot svindel for å lykkes.

Samtidig kan en digital sentralbankvaluta skape nye utfordringer dersom den trekker penger ut av bankenes innskudd.

Flere eksperter mener derfor at fremtidens europeiske betalingssystem kan bli en kombinasjon av flere løsninger: europeiske systemer for betalinger innen EU, globale kortnettverk for internasjonale betalinger – og en digital euro som offentlig reserve i bakgrunnen.

Sentralbanker rapporterer om fremskritt i digitale sentralbankpenger 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt