Manipulerte bilder, oppdiktede kjendiser og støtteerklæringer fra fiktive advokater flommet over i sosiale medier. Da Filippinenes tidligere president Rodrigo Duterte ble arrestert.
Tidligere president i Filippinene, Rodrigo Duterte, ble arrestert 11. mars og utlevert til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, hvor han står tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, skriver PhilStar. Like etter pågripelsen begynte en strøm av feilinformasjon å spre seg i sosiale medier.
– Narrativene som begynte å sirkulere kort tid etter at Duterte landet i Manila fra Hongkong, var i all hovedsak til hans fordel, sier Yvonne Chua, prosjektleder i Tsek.ph og medieprofessor ved Universitetet i Filippinene.
Tsek.ph er et samarbeid mellom 24 medier og akademiske institusjoner. Deres analyse viser at nesten en fjerdedel av alle faktasjekkede artikler etter februar handler om påstander knyttet til Dutertes arrestasjon. Det er flere enn de som omhandler visepresident Sara Dutertes riksrettssak.
Falske kjendiser og nyhetslogoer
TV-vert og komiker Vice Ganda ble brukt i et innlegg med et oppdiktet sitat hvor hun roste Duterte for innsatsen under koronapandemien og i narkotikakrigen.
– Ett TikTok-innlegg ble sett 1,6 millioner ganger, og på Facebook ble innholdet delt over 84 000 ganger, opplyser Tsek.ph.
Flere falske uttalelser ble også tillagt USAs president Donald Trump. Kjente medielogoer som New York Times, BBC og Fox News ble brukt for å gi et inntrykk av troverdighet, selv om innholdet var oppdiktet.
I noen tilfeller ble klipp fra amerikanske TV-serier som «Suits» og «Legally Blonde» delt av Duterte-tilhengere som om det var ekte advokater som støttet ham.
Les også: Duterte 79 år er klar til å møte ICC i Haag – «skynd dere»
Videoer fra utlandet brukt som støtteklipp
Tsek.ph avdekket at flere videoer av utenlandske og urelaterte hendelser ble presentert som støttedemonstrasjoner for Duterte.
– En video fra ESPN FC som viser fire millioner argentinere feire VM-seieren i 2022, ble påstått å være en Duterte-markering i Manila, forteller Chua.
En annen video av demonstrasjoner i Serbia 1. mars ble feilaktig omtalt som protester i Haag mot Dutertes fengsling.
Det ble også funnet AI-genererte bilder som viste store folkemengder som angivelig støttet Duterte og hans politiske allierte.
Kidnapping og trusler mot ofrene
I timene etter arrestasjonen publiserte rundt 200 Facebook-kontoer det samme budskapet: at Duterte var blitt «bortført».
– Dette er flyet de brukte til å kidnappe pappa. #NeverForget, skrev datteren Veronica Duterte på Instagram.
Visepresident Sara Duterte fulgte opp med å si:
– Det ligner på en slags… jeg vet ikke… hva man kaller en statlig kidnapping.
Menneskerettighetsorganisasjonen Rise Up for Life and Rights har samtidig dokumentert hets og trusler mot etterlatte etter ofre for Dutertes narkotikakrig.
– Nettet flommer over av villedende og direkte løgnaktig innhold, ofte rettet mot familiene til de drepte, dommere og ICCs representanter, uttalte organisasjonen 17. mars.
De mener dette viser at Duterte ikke bør få løslatelse i påvente av rettssaken, fordi hans ønske om hevn fortsatt er sterkt.
Den nasjonale foreningen for folkets advokater (NUPL) fordømte også det de beskriver som en organisert kampanje med feilinformasjon og trakassering.
– Disse angrepene, drevet av Dutertes nettverk av støttespillere, forsøker å kneble dem som søker rettferdighet og forstyrre prosessen i Den internasjonale straffedomstolen, heter det i uttalelsen fra 19. mars.
Rodrigo Duterte deltok i et rettsmøte med ICCs forhørsdommere 14. mars via videolink fra varetektsfengselet i Scheveningen. Han stiller som ordførerkandidat i Davao City ved valget i mai.
