Den klare og overveldende seieren til Donald Trump gir oss fem lærdommer for USA.
Første punkt er den totale seieren til Donald Trump – et ekte valgskred. Først ved erobringen av Det hvite hus, hvor han vinner valgmannskollegiet og flertallet av stemmene, noe som ikke var tilfelle i 2016. Hans seier er dermed enda større enn i 2016. Denne republikanske valgbølgen kommer også til uttrykk i seieren i Senatet og Representantenes hus. Republikanerne har allerede flertall i Senatet og forventes å få det i Huset. I begge tilfeller har de tatt flere seter fra demokratene. I tillegg kontrollerer de Høyesterett, hvor de konservative dommerne er i flertall.
Andre punkt er nederlaget til kommentatorene og «ekspertene». De fleste kommentarene de siste ukene har vist seg å være feil – ikke på grunn av analysefeil, men fordi mange bedriver mer propaganda enn de forsøker å forstå USA. De varslet et veldig jevnt valg, «på knivseggen», men slik ble det ikke. Denne klare seieren er det beste scenariet for amerikansk demokrati. Det ville vært svært uheldig om valget hadde vært like jevnt som i 2016 eller 2020, med en rekke protester. Eller enda verre, som i 2000, da man måtte vente flere uker på resultatene. Dette er for øvrig en av mulighetene som ble fremhevet av Alexandre Mendel i sine kronikker – et bevis på nytten av å reise rundt i USA og kjenne hele landet, ikke bare New York eller Washington.
Allerede i kronikken fra 16. oktober varslet han muligheten for en klar seier i kronikken med tittelen «Momentet er nå på Trumps side».
Allerede i midten av oktober forsto demokratene at de hadde tapt presidentvalget, noe som ikke hindret de vanlige kommentatorene og ekspertene fra å hevde at det kom til å bli veldig jevnt.
Les også: Kjønnsgapet i USA-valget bekreftet: Kvinner for Harris, menn for Trump
Å stemple Trump og hans velgere som «nazister» eller «fascister» løser ikke det politiske problemet og hindrer forståelsen av motivasjonene bak stemmegivningen. Ideologisk blindhet gjorde resten. På dette stadiet kan man spørre seg om det bare er inkompetanse eller også løgn.
Demokratene hindrer seg selv i å forstå amerikanerne
Tredje punkt er det intellektuelle nederlaget til Demokratene. Å spille på moral, å forklare at man må stemme på Obama fordi han er svart, på Clinton fordi hun er kvinne, og på Harris fordi hun kombinerer begge deler, fungerer ikke. Å drive valgkamp basert på kjønn, identitet og rase fungerer heller ikke. Amerikanske velgere ventet på svar om arbeidsledighet, inflasjon og sikkerhet, ikke på akademiske teorier fra amerikanske universiteter. Nederlaget til Kamala Harris markerer slutten på Clinton-æraen, som startet med valget av Bill Clinton i 1992. Barack Obama og Joe Biden fulgte i hans fotspor, det samme gjorde Harris. Nå er det over, og man må gå videre i 2028.
Fjerde punkt er den intellektuelle transformasjonen av Det republikanske partiet. Donald Trump har vunnet svært stort, selv om han ikke er på nivå med Nixon (1972) eller Reagan (1984), som vant nesten alle statene. Nixon vant nesten alle statene i 1972. George Bush i 1988 var en fortsettelse av Reagan-årene. Hvis han tapte i 1992, var det ikke fordi reaganismen var utmattet, men fordi han møtte en dissident, Ross Perot, som fikk nesten 19 % av stemmene og hindret Bush i å vinne en rekke stater som ellers ville ha gått til ham. Da George Bush ble innsatt som president i 1988, sa han at han forpliktet seg til ikke å øke skattene. Men han økte skattene under sitt mandat, noe som førte til Perots oppbrudd. I 1996 fikk Perot 8 % av stemmene, og også da oppnådde ikke Bill Clinton flertall av stemmene. Clinton vant valgmannskollegiet to ganger, men uten flertall av de populære stemmene. Fram til 1996 fikk republikanerne flere stemmer enn demokratene.
Les også: Vil Orbáns veddemål på Trump lønne seg?
George W. Bush endret filosofien til republikanerne på 2000-tallet ved å adoptere nykonservatismen, en doktrine som ikke er så ulik Obamas. Republikanerne på 2000-tallet var mer fjernt fra Reagan enn Trump er i dag.
Donald Trump har endret republikanernes doktrine og forvandlet deres intellektuelle grunnlag
Dette førte til at da Barack Obama vant i 2008, forklarte mange kommentatorer at republikanerne aldri mer ville kunne vinne presidentvalg. Hvorfor? Fordi på grunn av de demografiske endringene i USA stemmer kvinner, latinamerikanere og svarte naturlig på Demokratene.
Donald Trump har endret republikanernes doktrine og forvandlet deres intellektuelle grunnlag.
Femte punkt: spørsmålet om trumpismens fremtid. Donald Trump er 78 år gammel, så dette er trolig hans siste mandat. Det er vanskelig å se for seg at han stiller til valg igjen som 82-åring for en tredje periode. Derfor, så snart han er valgt, oppstår også spørsmålet om hans etterfølger, spesielt om hvem av JD Vance eller Ron DeSantis som kan ta over etter ham.
Til syvende og sist er spørsmålet som åpner seg i dag ikke så mye om mandatet til Donald Trump, men om fremtiden til trumpismen. Spesielt om amerikanerne og republikanerne vil velge en trumpisme uten ekstravaganser, uten de arrogante og provoserende sidene ved Donald Trump, og om dette kan tillate dem å innlede en ny reaganistisk periode.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Valgskred for Trump: Politikk fremfor pekefingre og merkelapper 🔒
