Tre hovedprioriteter styrer Trumps handlinger når det gjelder USAs atomagenda.
Mens de europeiske nasjonene sliter med å gjøre seg gjeldende blant stormaktene, avviker ikke USAs president fra sin kurs. Han ønsker å omdefinere USAs posisjon overfor Russland og Kina innenfor et tettere strategisk opplegg, der spørsmålet om begrensning av atomvåpen står sentralt.
Den hegemoniske kampen mot Kina
Donald Trumps hastverk med å få slutt på konfliktene i Midtøsten og Ukraina, vitner på den ene siden om et ønske om å begrense USAs utenlandsforpliktelser strengt ut fra nasjonale interesser. På den andre siden handler det om USAs vilje til å demme opp for Kinas vekst, ved å forhindre framveksten av et velstandsområde i den Indo-Stillehavsregionen, der Kina ville innta en nøkkelposisjon. For å oppnå dette kan Trump-administrasjonen, ifølge Elbridge Colby, som nå er viseforsvarsminister med ansvar for forsvarspolitikken, ta i bruk en strategi for «nektelse» eller motvirkning. Det innebærer ikke en direkte konfrontasjon med Kina, men å bygge en allianse i Kinas nærområder for å veie opp for landets makt, bestående av for eksempel India, Japan, Australia og muligens også det kommunistiske Vietnam.
Mellomvalgene i 2026
På hjemmebane har Donald Trump allerede for øye mellomvalgene i november 2026. Han vet at han ikke kan gjennomføre planene sine fullt ut, særlig internasjonalt, om en motvillig Kongress motarbeider ham. President Trump husker at Kongressen, ved å styrke sanksjonene mot Russland gjennom loven Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act (CAATSA), vedtatt sommeren 2017, i stor grad begrenset handlingsrommet hans for å endre forholdet mellom USA og Moskva og forhindre at Russland tilnærmet seg Beijing[1].
De kjernefysiske tidspressene
Donald Trump er også opptatt av rask framdrift i Ukraina-spørsmålet for å kunne inngå en ny avtale om å begrense atomvåpen med Russland og om mulig Kina. Dagens avtale på dette feltet er New START-traktaten, signert 8. april 2010 av presidentene Barack Obama og Dmitrij Medvedev. Den trådte i kraft 5. februar 2011. I henhold til traktatens artikkel II forplikter USA og Russland seg til ikke å utplassere mer enn 700 bærere – interkontinentale ballistiske missiler, ballistiske missiler skutt ut fra ubåt, samt strategiske bombefly – og ikke mer enn 1 550 stridshoder. Selv om Russland i 2023 besluttet å stanse deling av data om egne våpen, ser det ut til at landet i hovedsak fortsatt holder seg til grensene i traktaten. Den var i første omgang gyldig i ti år og ble forlenget med fem, i tråd med artikkel XIV, det vil si fram til 5. februar 2026.
Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
Selv om få kommentatorer nevner det, er denne forhandlingen åpenbart avgjørende for USA og for verdens stabilitet. Uten en avtale mellom de fremste atommaktene, ville ikke lenger antall stridshoder og utskytningsmidler de hver for seg besitter, være regulert. Dermed ville et farlig våpenkappløp sannsynligvis blusse opp. En slik utvikling ville kreve at USA investerer tungt i modernisering og styrking av sine strategiske kapasiteter for å kunne avskrekke både den russiske atommakten og et Kina i vekst, som ifølge Pentagon allerede kan ha rundt 600 stridshoder og kan ha nådd 1000 omkring 2030.
Da han talte via videolenke til Verdens økonomiske forum i Davos 23. januar 2025, snakket Donald Trump om ønsket om en forhandlet «nedrustning» med Russland og Kina. Han la vekt på at «enorme pengesummer brukes på atomvåpen», og at atomvåpnenes ødeleggende kraft er «noe vi ikke engang ønsker å snakke om i dag[2]». Med dette tok han opp igjen ideen om trilaterale forhandlinger om å begrense atomvåpen, et initiativ han først la fram i 2020, men som han ikke klarte å sluttføre med verken Russland eller Kina.
Å redusere atomkostnadene
President Trump tok opp dette temaet igjen overfor journalister 13. februar 2025. Han gjorde det klart at han ønsket å innlede samtaler med Russland og Kina «så snart vi har fått orden på alt[3]» i Midtøsten og Ukraina. Målet hans er å halvere kostnadene ved atomvåpenarsenalene[4]. Det er etter hans oppfatning avgjørende å få Kina med på en slik avtale, siden han mener landet kan utvikle seg til en stor atommakt, selv om noen eksperter mener at det kan ta Kina tjue år å komme på nivå med USA og Russland[5].
Dersom de trilaterale forhandlingene som omfatter Kina ikke lykkes, kan behovet for at USA og Russland utplasserer flere stridshoder for å avskrekke Beijing, fort føre til at Donald Trump foreslår en tosidig avtale med Moskva. Denne avtalen kunne for eksempel, i en periode på fem år som kan forlenges én gang, åpne for en midlertidig økning i det antallet stridshoder det er lov å utplassere. Framfor å stå uten avtale – som ville kunne gi fritt spillerom til alle slags utskeielser – ville man på den måten inngå en traktat som midlertidig og delvis løsner på begrensningene i antall utplasserte stridshoder, i håp om senere å kunne komme fram til en avtale som involverer de viktigste atommaktene.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Det stramme tidsløpet Donald Trump står overfor, både innenriks og utenriks, forklarer i stor grad den utålmodige, tidvis brutale framferden hans for å nå målene han har satt seg og få til flest mulig resultater i sin andre presidentperiode. Denne følelsen av strategisk hastverk kaster også nytt lys over den harde prioriteringen han gjør mellom stater med de største maktmidlene – som han ønsker å føre en overordnet verdenspolitikk med – og andre aktører på den internasjonale scenen, som han anser som mindre viktige i sammenheng med USAs overordnede interesser.
Sluttnoter
[1] H.R.3364 – Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act, 115th Congress (2017–2018), Washington; https://www.congress.gov/bill/115th-congress/house-bill/3364/text
[2] President Donald J. Trump, «Remarks by President Trump at the World Economic Forum» via videokonferanse, Det hvite hus, Washington, 23. januar 2025; https://www.whitehouse.gov/remarks/2025/01/remarks-by-president-trump-at-the-world-economic-forum/
«Tremendous amounts of money are being spent on nuclear, and the destructive capability is something that we don’t even want to talk about today, because you don’t want to hear it. It’s too depressing.»
[3] Guardian staff and agencies in Washington, «Trump proposes nuclear deal with Russia and China to halve defense budget», The Guardian, London, 13. februar 2025; https://www.theguardian.com/us-news/2025/feb/13/trump-nuclear-russia-china
«Trump said he would look to engage in nuclear talks with the two countries once “we straighten it all out” in the Middle East and Ukraine.»
[4] Ibid.
«One of the first meetings I want to have is with President Xi of China, President Putin of Russia. And I want to say: ‘Let’s cut our military budget in half.’ And we can do that. And I think we’ll be able to.»
[5] Jon B. Wolfsthal, «Trump wants a nuclear deal. Can he be the ultimate negotiator?», Bulletin of the Atomic Scientists, Chicago, 31. januar 2025; https://thebulletin.org/2025/01/trump-wants-a-nuclear-deal-can-he-be-the-ultimate-negotiator/
«But it is very unlikely that China will agree to any such talks until its nuclear build-up reaches some parity with the United States and Russia, something that will take perhaps two decades.»
Riskoen for økt atomproliferasjon i skyggen av Ukraina-krigen 🔒
