Den amerikanske dollaren er på vei mot sitt største årlige fall siden 2017. Analytikere peker på rentekutt fra sentralbanken og politisk uro som hovedårsaker, og flere mener svekkelsen vil fortsette også neste år.
Den amerikanske dollaren har falt kraftig i år og ligger an til sitt svakeste årsresultat på nesten et tiår. Ifølge Financial Times har dollaren svekket seg med 9,5 prosent mot en kurv av andre store valutaer.
Fallet kommer etter at president Donald Trumps handelskrig har skapt uro rundt utsiktene for verdens største økonomi og reist spørsmål om dollarens rolle som trygg havn for investorer.
Euroen har hatt den sterkeste utviklingen blant de store valutaene. Den har steget nesten 14 prosent og handles nå over 1,17 dollar, tilsvarende rundt 12,30 kroner, et nivå som sist ble sett i 2021.
– Dette har vært et av de svakeste årene for dollaren i hele perioden med flytende valutakurser, sier Deutsche Banks valutastrateg George Saravelos.
Rentekutt holder dollaren nede
Den første svekkelsen kom etter at Trump innførte nye og omfattende tollsatser mot USAs handelspartnere i april. På det meste var dollaren da ned 15 prosent før noe av tapet ble hentet inn igjen.
Siden september har nye rentekutt fra den amerikanske sentralbanken bidratt til å holde dollaren under press. Markedene venter ytterligere to til tre rentekutt innen utgangen av 2026.
– Sentralbanken går i motsatt retning av mange andre. Den er fortsatt tydelig i en fase med rentekutt, sier sjeføkonom James Knightley i ING.
Les også: Den skjulte makten bak dollarens globale posisjon 🔒
Til sammenligning har den europeiske sentralbanken signalisert at den kan holde rentene uendret eller heve dem, etter å ha justert opp sine anslag for vekst og prisstigning.
Sterkere euro og pund i vente
Flere storbanker på Wall Street tror euroen vil styrke seg videre til 1,20 dollar, rundt 12,60 kroner, innen utgangen av 2026. Det britiske pundet ventes å stige fra dagens nivå på 1,33 dollar, om lag 14 kroner, til 1,36 dollar.
Dollarens utvikling har store ringvirkninger. En svakere dollar har vært en fordel for amerikanske eksportører, men har samtidig rammet europeiske selskaper med stor omsetning i USA.
Usikkerhet om sentralbanken
Analytikere mener også at valget av ny sentralbanksjef vil bli avgjørende. Dersom etterfølgeren til dagens leder oppfattes som lydhør overfor Det hvite hus, kan dollaren falle ytterligere.
– En sentralbank som i praksis styres politisk, vil vekke ny uro rundt amerikansk økonomisk styring, sier tidligere finansdepartement-topp Mark Sobel.
Selv om dollaren har hentet seg noe inn siden bunnen i september, advarer flere mot at langsiktig tillit er i ferd med å svekkes.
– Dette er en langsom prosess, men den ligger i bakhodet hos mange investorer, sier Sobel.
