Den digitale infrastrukturen som bærer økonomier og demokratier, kontrolleres i økende grad gjennom geopolitikk og regulering. Spørsmålet er ikke lenger om teknologi er strategisk – men hvem som setter premissene.
Digital selvstendighet stopper ikke ved nasjonenes fysiske grenser. Den settes i spill i undersjøiske kabler, datasentra, satellitter og algoritmer som former økonomier og samfunn. Teknologien redefinerer selve maktbegrepet helt grunnleggende og har gjort digital selvstendighet til en ny geopolitisk slagmark. Mellom behovet for et teknologisk diplomati som legger til rette for globale utvekslinger og imperativet om nasjonal sikkerhet, må stater, selskaper og borgere kontinuerlig revurdere sin posisjon.
Digital selvstendighet må ikke forveksles med en tilbaketrekning fra omverdenen eller en illusjon om autarki. Den representerer snarere en nasjonens evne til å utøve autonomi i cyberspace, det vil si å kontrollere sin infrastruktur, beskytte sensitive data og handle uten å bli utsatt for ekstern innblanding.
Stater og det teknologiske diplomatiets tidsalder
For statene er utfordringen både stor og sammensatt. Tradisjonelt diplomati gir gradvis plass til et «teknodiplomati», der forhandlinger i like stor grad dreier seg om tilgang til halvledere, 5G-nettverk og kunstig intelligens som energi eller råvarer. Den sino-amerikanske handelskrigen om mikrobrikker illustrerer den nye virkeligheten: Sanksjoner fra ett land kan destabilisere en verdensomspennende verdikjede og isolere motstandere. I møte med fragmenteringen tenderer internett, som bygger på et universelt ideal, mot å splitte opp i nasjonale siloer og innflytelsessfærer. Denne utviklingen materialiserer seg gjennom prosjekter som Kinas «Store virtuelle mur», den akselererte autonomiseringen av russiske informasjonssystemer («RuNet»), eller frakoblingen av hele land, som Iran, for å undertrykke protester.
Nasjonal sikkerhet strekker seg dermed langt utover et fysisk forsvar av territoriet. I dag er cybertrusselen sammensatt: Cyberangrep mot kritisk infrastruktur (helse, energi, finans), omfattende industrispionasje og desinformasjonskampanjer som manipulerer offentlig opinion. Angrepet mot sykehuset i Corbeil-Essonnes i 2022 lammet institusjonen i flere uker, og viser at cybersikkerhet bokstavelig talt er et spørsmål om liv og død.
Strategisk reposisjonering blant aktørene
Selskap spiller en nøkkelrolle for denne selvstendigheten. Deres virksomhet, som overskrider nasjonale grenser, gjør dem til en vektorer for myk makt. Å besitte sensitive data (kunder, patenter, strategisk informasjon) gjør dem særlig utsatt for cyberrisiko og spionasje, men kan også – noen ganger mot deres vilje – gjøre dem til utenrikspolitiske instrumenter. Dette gjelder særlig de digitale gigantene (GAFAM, BATX), hvis ekstraterritorielle rekkevidde destabiliserer regulering, beskatning og andre staters suverenitet.
Les også: Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
