Verden organiserer seg i stadig større grad rundt statlige allianser som BRICS og gjennom et nettverk av store eurasiske korridorer. Langs disse nye maktens veier transporteres både lovlige varer og ulike former for kriminalitet.
Ved begynnelsen av 2024 teller BRICS nå ni til ti medlemmer: de opprinnelige Brasil, Russland, India, Kina, deretter Sør‑Afrika. Siden den gang De forente arabiske emirater, Egypt, Etiopia, Iran. Saudi‑Arabia har én fot innenfor (juli 2024) uten formelt å ha ratifisert. Argentina har trukket seg under president Javier Milei. Grovt regnet utgjør dette 46 % av verdens befolkning, 29 % av verdens rikdom (mot 43,5 % for G7 og 27,5 % for resten av verden) – og 43 % av verdens oljeproduksjon.
Nettverket av store eurasiske korridorer, allianser som BRICS og andre – sammen med Shanghaigruppen (SCO), som en russisk tjenestemann nylig beskrev som en mulig ny NATO – vitner om slutten på den globale fragmenteringen som begynte allerede før den kalde krigen tok slutt, da «isen begynte å sprekke». Denne fragmenteringen vedvarte helt til forsoningen mellom Iran og Kongeriket Saudi-Arabia, ledet av Kina – en oppsiktsvekkende hendelse med stor symbolsk betydning.
Og følgene er reelle og varige: Siden juni 2024 forbinder en flyrute den sjiittiske hellige byen Najaf i Irak med Dammam, hovedstaden i Saudi‑Arabias østlige provins [1].
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Den moderne ulveflokken: Nye trusler mot verdens maritime handelsruter 🔒
