Den iranske valutaen har falt kraftig etter nye amerikanske sanksjoner, og folk vender seg mot kryptovaluta for å sikre verdiene sine.
Den iranske rialen har stupt i verdi etter at USA har intensivert sin såkalte «maksimumspress»-strategi mot Iran. På Teherans uoffisielle valutamarked, Ferdowsi Street, ble dollaren omsatt for 898 500 rial den 8. februar, en økning på 3,3 prosent fra forrige handelsdag, melder bne IntelliNews.
Bare den siste uken har dollaren steget med 5,5 prosent, og i løpet av en måned har den økt med 11 prosent.
Valutakollapsen skjer etter at USAs president Donald Trump har rettet nye sanksjoner mot Irans oljeeksport og truet med «tilintetgjørelse» av landets økonomi.
Økt etterspørsel etter dollar
Dollarkursen har dratt med seg andre store valutaer. Euroen steg 3,47 prosent til 928 300 rial, mens britiske pund økte 3,46 prosent til 1 114 400 rial. UAE-dirhamen og tyrkiske lira gikk også opp, med henholdsvis 3,22 prosent og 3,73 prosent.
Samtidig opererer Irans sentralbank med lavere, offisielle kurser. Der er dollaren satt til 689 530 rial, mens betalinger i dollar skjer til 670 750 rial. Lignende forskjeller gjelder for euro og dirham.
Et økende problem er mangelen på tilgjengelige dollar i markedet. På Ferdowsi melder handelsfolk at tilbudet av utenlandsk valuta tørker inn, noe som driver prisene enda høyere. Enkelte svartebørsselgere skal ha krevd over 900 000 rial for én dollar på kvelden den 8. februar.
Les også: Kynisk spill: Kinas diplomatiske sjonglering mellom Iran og Israel 🔒
Kryptovaluta som fluktvei
Mange iranere ser på kryptovaluta som et alternativ for å sikre sine verdier. Særlig Tether (USDT) har blitt populært, selv om det omsettes til en høyere pris enn kontantdollar. Bitcoin-handelen har også økt, ifølge kryptomeglere i Teheran.
Iran har vurdert å slutte seg til Financial Action Task Force (FATF), og nylige amerikanske signaler om mulig dialog skapte et kortvarig håp. Men nye sanksjonstrusler fra USA, sammen med uttalelser fra Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei om at forhandlinger med Washington er «uvise», har igjen økt usikkerheten.
Kritikk mot myndighetenes valutapolitikk
Flere økonomer og opposisjonelle retter nå kritikk mot den iranske regjeringen for håndteringen av valutamarkedet. Spesielt får Finansdepartementets beslutning om å stenge sekundærmarkedet (NIMA) skylden for dollarkursens kraftige hopp.
Tiltaket var ment å fjerne kunstige vekslingskurser for eksportører og importører og legge grunnlaget for en enhetlig valutakurs. Foreløpig har det imidlertid skapt et gap på 33 prosent mellom ulike vekslingskurser.
Tall fra valutamarkedet viser at dollaren har steget 48 prosent de siste seks månedene, samtidig som det nye valutamarkedet ble etablert for én måned siden.
Ingen forhandlinger med Trump
Som svar på valutakrisen har Irans utenriksminister Abbas Araghchi avvist enhver mulighet for forhandlinger med USA under landets «maksimumspress»-politikk.
– Å oppheve sanksjoner krever forhandlinger, men ikke under press. Forhandlinger kan ikke skje fra en posisjon av svakhet, for da er det ikke lenger en forhandling, men en kapitulasjon – og vi vil aldri akseptere det, sa Araghchi under Irans sjette metanolseminar i Teheran 8. februar.
Han understreket at Iran har en tosidig strategi: Å forsøke å fjerne sanksjonene gjennom diplomati, samtidig som landet arbeider for å gjøre dem virkningsløse gjennom selvstendighet.
– Å nøytralisere sanksjonene er vår prioritet og et nasjonalt ansvar, sa Araghchi.
Han la til at Iran aldri har avvist forhandlinger, men at erfaringen med atomavtalen (JCPOA) har vist at USA ikke kan stoles på.
– Iran vil ikke forhandle med en aktør som på den ene siden signerer nye sanksjoner og på den andre siden snakker om dialog, fastslo Araghchi.
