Statsminister Mette Frederiksen advarer mot økende trusler fra Russland og kaller situasjonen den farligste siden andre verdenskrig.
Droneobservasjoner skaper uro
Flere danske flyplasser, inkludert Kastrup i København, ble midlertidig stengt forrige uke etter at droner ble observert over området. Droner ble også oppdaget ved Skrydstrup flybase, hvor landets F-16 og F-35-jagerfly holder til, skriver Wall Street Journal.
Myndighetene mener dronene ble styrt av profesjonelle operatører i nærheten av Danmark.
– Jeg håper alle nå ser at vi står midt i en hybridkrig. En dag er det Polen, neste dag er det Danmark, og neste uke er det sannsynligvis et annet sted, sa statsminister Mette Frederiksen i København.
– Det er bare ett land som er villig til å true oss, og det er Russland. Derfor trenger vi et veldig sterkt svar.
Historisk farlig situasjon
Frederiksen sa at spenningene mellom Russland og Europa nå er høyere enn under den kalde krigen.
– Når jeg ser på Europa i dag, mener jeg vi står i den mest vanskelige og farlige situasjonen siden slutten av andre verdenskrig, sa hun.
Les også: Mette Frederiksen som Nordens samlende kraft – en moderne Margrete I?
Flere NATO-land sendte eksperter og antidroneutstyr til toppmøtet i København denne uken. Danmark innførte samtidig forbud mot bruk av sivile droner i hele landet.
Russiske trusler og danske svar
Danmark kunngjorde nylig at landet vil anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå mål bak fiendens linjer. Frederiksen kalte beslutningen et «paradigmeskifte» i dansk forsvarspolitikk.
Russlands ambassadør i Danmark, Vladimir Barbin, reagerte kraftig og kalte avgjørelsen «ren galskap».
– Fra nå av må vi anta at Danmark ikke bare vurderer en direkte militær konfrontasjon med Russland, men forbereder seg på det, sa Barbin.
Han avviste også enhver russisk rolle i droneoverflygningene og beskrev dem som «en iscenesatt provokasjon».
Europeisk samhold mot Russland
Flere europeiske ledere mener Russland bruker droneprovokasjoner og trusler for å presse landene til å redusere støtten til Ukraina.
Italias statsminister Giorgia Meloni sa at Moskva ønsker å hindre at Europa sender flere luftvernsystemer til Ukraina, særlig etter at Russlands sommeroffensiv mislyktes.
Christine Nissen, sjefanalytiker ved Think Tank Europa, mener opinionen i Danmark fortsatt står bak regjeringen.
– Til tross for at Danmark har rustet opp så mye, har det ikke vært mange kritiske stemmer. Befolkningen støtter i stor grad linjen, sa hun.
EU-lederne ventes å vedta en plan som gir Ukraina opptil 200 milliarder dollar (rundt 2.200 milliarder kroner) fra frosne russiske midler. I tillegg frigjør unionen fire milliarder euro (47 milliarder kroner), hvor halvparten skal gå til produksjon og innkjøp av droner.
Mikkel Runge Olesen fra Dansk Institut for Internationale Studier mener støtten til Ukraina også handler om Danmarks egen sikkerhet.
– Dansk støtte har gjort landet til et mål for hybridkrig, men det har ikke nødvendigvis gjort Danmark mindre trygt. Vår sikkerhet avhenger også av hvor mye vi kan påvirke utfallet av krigen i Ukraina, sa han.
Lederen for Institut for Strategi og Krigsstudier: – Danmark står i en surrealistisk situasjon 🔒
