Columbia University har gått med på en rekke krav fra president Donald Trumps administrasjon for å få tilbake 400 millioner dollar i føderal støtte. Det kommer frem i et internt notat sendt fra universitetet til føderale myndigheter.
Blant tiltakene universitetet har godtatt, er forbud mot masker på campus, at 36 vakter får utvidet myndighet til å pågripe studenter, og at det opprettes en ny viserektor med ansvar for å føre tilsyn med instituttet for Midtøsten-, Sør-Asia- og Afrikastudier, samt Senter for Palestinastudier, skriver Wall Street Journal.
– Den nye viserektoren vil få ansvar for å vurdere både undervisningen, ansettelse av midlertidige lærere og hvem som leder fagmiljøene,
– for å sikre at undervisningen er både balansert og helhetlig, skriver universitetet i notatet.
Dyp splittelse rundt akademisk frihet
Særlig kontrollen med Midtøsten-instituttet har ført til debatt. Flere ansatte ved Columbia og andre universiteter advarer mot at staten nå legger føringer for hvordan akademiske miljøer skal styres.
– Mange frykter at myndighetene nå griper direkte inn i hvordan universitetene drives,
– og at dette svekker friheten til å forske og undervise uten politisk press, sier en ved Columbia, som ikke er navngitt.
Ifølge notatet vurderte universitetet å gå rettens vei, men konkluderte med at det ville være vanskelig å vinne frem mot staten. De mener også at flere av kravene samsvarer med endringene de allerede vurderte selv.
Les også: Trump-rådgiver avslører strategien bak provoserende utspill 🔒
Reaksjon på protester og anklager om antisemittisme
Konflikten har oppstått etter at Trump-regjeringen anklaget Columbia for ikke å gjøre nok for å beskytte jødiske studenter. Columbia var i fjor et sentrum for store pro-palestinske protester, noe som fikk myndighetene til å reagere.
– Vi har forsøkt å møte de reelle bekymringene som er kommet både fra folk i og utenfor Columbias egne rekker,
– særlig fra tilsynsmyndighetene, med tanke på diskriminering, trakassering og antisemittiske hendelser etter 7. oktober 2023, heter det i notatet.
Universitetet har samtidig skjerpet reglene for demonstrasjoner. Protester som tar over bygninger eller forstyrrer undervisningen, skal stanses. Deltakere må nå oppgi hvem de er, og universitetet skal også gjennomgå opptakssystemet.
– Vi har registrert en nedgang i andelen jødiske og afroamerikanske studenter,
– og vi skal se nærmere på hva som ligger bak dette, skriver de videre.
Ny definisjon av antisemittisme
Universitetet har vedtatt å ta i bruk en ny definisjon av antisemittisme, utviklet av deres egen arbeidsgruppe. Den slår fast at det er antisemittisk å ekskludere jøder fordi de mener Israel har rett til å eksistere, eller å hylle vold mot israelere og jøder.
– Flere jødiske studenter har opplevd å bli holdt utenfor studentorganisasjoner på grunn av sitt syn på Israel,
– og dette er noe vi nå vil sette en ny standard for, skriver universitetet.
Vil holde seg politisk nøytral
Columbia har også besluttet å ikke lenger ta offisielle standpunkter i politiske spørsmål. I tillegg skal det lanseres undervisningsopplegg for grunnskoler og videregående elever om hvordan man kan håndtere vanskelige samtaler og legge til rette for åpen diskusjon.
Universitetet vil også satse mer på sin avdeling i Tel Aviv, og rekruttere nye lærere med delt tilknytning til både Israel- og jødestudier og fag som økonomi, statsvitenskap og internasjonale relasjoner.
– Dette skal bidra til et bredere og mer mangfoldig læringsmiljø,
– og styrke universitetets satsing på kvalitet og rettferdighet innenfor Midtøsten-studier, skriver Columbia.
Trumps økonomiske sjokkterapi: Bevisst reset av statsgjeld? 🔒
