Ny NASA-forskning tyder på at dvergplaneten Ceres i en fjern fortid kan ha hatt en langvarig kilde til kjemisk energi som ga forhold egnet for encellet liv.
Kortversjonen
- Ny NASA-forskning basert på Dawn-sonde viser at dvergplaneten Ceres tidligere kan ha hatt kjemisk energi egnet for liv.
- Modeller indikerer at et underjordisk hav mottok varmt, gassholdig vann fra en steinete kjerne for rundt 2,5 milliarder år siden.
- Ceres er i dag for kald og frossen til å ha livsbetingelser, men funnene kan gjelde andre isrike himmellegemer.
Det finnes ingen bevis for at mikroorganismer noen gang har levd på Ceres. Funnene styrker likevel teorien om at dvergplaneten, som er det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, tidligere kan ha hatt forhold som kunne understøtte liv, skriver Nasa.
Forskerne har laget modeller av temperaturen og den kjemiske sammensetningen i Ceres’ indre gjennom tidene, basert på data fra NASAs Dawn-sonde. Studien ble publisert i tidsskriftet Science Advances 20. august.
Vann, karbon og kjemisk energi
Tidligere data fra Dawn-ferden viste at de lyse områdene på overflaten i hovedsak består av salter som ble etterlatt av væske som sivet opp fra undergrunnen. En analyse i 2020 pekte på at væsken stammet fra et enormt reservoar av saltlake under overflaten.
Dawn fant også tegn til organisk materiale i form av karbonmolekyler. Vann og karbonmolekyler er to viktige bestanddeler for livsbetingelser, men er ikke nok alene. Den nye studien peker på en mulig tredje faktor: kjemisk energi som mikroorganismer kunne ha utnyttet dersom liv hadde oppstått der.
Les også: Verdensrommet: I kjernen av den sino-russiske maktstrategien 🔒
Modellene tyder på at Ceres’ hav under overflaten for rundt 2,5 milliarder år siden kan ha fått en jevn tilførsel av varmt vann med oppløste gasser. Vannet kan ha strømmet opp fra omdannede bergarter i den steinete kjernen. Varmen kom fra nedbrytningen av radioaktive grunnstoffer i dvergplanetens indre mens Ceres var ung.
Størst mulighet i fortiden
– På jorden er resultatet ofte en buffet for mikrober, en fest av kjemisk energi, når varmt vann fra dypt under bakken blander seg med havet, sier studiens hovedforfatter Sam Courville.
Han ledet arbeidet som praktikant ved NASAs Jet Propulsion Laboratory og arbeider nå ved Arizona State University i Tempe. Ifølge Courville kan det få store konsekvenser dersom forskerne kan fastslå om Ceres’ hav tidligere fikk tilført hydrotermisk væske.
Ceres regnes derimot neppe som beboelig i dag. Den er kaldere enn før, har mer is og mindre vann, og den radioaktive nedbrytningen i det indre gir ikke lenger nok varme til å hindre at vannet fryser. Væsken som kan være igjen, er blitt en konsentrert saltlake.
Perioden da Ceres mest sannsynlig kunne ha hatt livsbetingelser, var mellom en halv milliard og to milliarder år etter at den ble dannet – for om lag 2,5 til 4 milliarder år siden. Forskerne mener resultatet også kan være relevant for isrike måner og dvergplaneter av tilsvarende størrelse i det ytre solsystemet, som ikke får betydelig oppvarming fra gravitasjonskreftene til en stor planet.
