21. november, 2024

Borgerkrig og penger som våpen: Pengepolitisk kaos i Jemen 🔒

Share

En oppdeling av sentralbanken og en påfølgende intern valutakonflikt har preget Jemen siden 2016 og bidratt til å skape ytterligere økonomisk ustabilitet i det krigsherjete landet.

Jemen er et land splittet i to deler, med en internasjonalt anerkjent regjering i sør, som kontrollerer den viktige kystbyen Aden, og houthi-opprørerne, en sjia-muslimsk minoritet med base i Sadaa-provinsen i nord, som kontrollerer hovedstaden Sanaa.

Frøene til denne oppdelingen ble sådd under den såkalte arabiske våren i 2011 da den jemenittiske befolkningen reiste seg mot styret til ekspresident Ali Abdullah Salah. Den utviklet seg til en full borgerkrig i 2014, da houthiene utnyttet den kaotiske situasjonen som fant sted i landet og klarte å ta kontroll over hovedstaden Sanaa september samme år.

Det vellykkede kuppet førte til at Saudi-Arabia, som det ledende sunni-islamske landet, tok grep og intervenerte sammen med en omfattende internasjonal koalisjon av sunni-muslimske land, inkludert De forente arabiske emirater, Sudan, Bahrain, Kuwait, Qatar, Egypt, Jordan, Marokko og Senegal. På tross av den brede koalisjonen og massive støtten fra vestlige land – USA og Storbritannia spesielt – hadde den bedrøvelige militære resultater å vise til.

Les også: Fragmenteringen av Midtøsten 🔒

Situasjonen ble derfor fort militært fastlåst og Jemens territorium ble de facto delt i to. Kort tid etterpå fulgte en splittelse av sentralbanken, som ytterligere har komplisert den økonomiske vanskelige situasjonen i det krigsherjede fattige landet. Det som i realiteten er en valutakrig i Jemen, med to konkurrerende faksjoner innad i sentralbanken, har forverret den humanitære krisen i landet.

De to konkurrerende sentralbankene i Jemen har forsøkt, uten hell, å styre pengepolitikken på tross av borgerkrig og faksjoner. I 2020 kollapset valutaen, og en overgang til harde penger ble nødvendig for begge parter. Dette var en viktig faktor som bidro til at landets økonomi kollapset. Mangelen på oljeeksport og valutareserver forverret situasjonen, og Jemen ble avhengig av import av grunnleggende varer.

Mens sør lider av høy inflasjon grunnet pengetrykking, plager kontantmangel innbyggere i de houthi-kontrollerte områdene nord. Store forskjeller i valutaverdier har gjort det vanskeligere med daglige transaksjoner mellom regionene, som igjen har en negativ effekt på økonomisk vekst og bidrar til økt lidelse blant alle jemenitter.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Rødehavet, episenter for konfliktene i Midtøsten 🔒

Sander Stople
Sander Stople
Samfunnsviter med spesialisering innen samfunnssikkerhet med fokus på informasjonssikkerhet og kraftberedskap på bachelor- og masternivå.

Les mer

Siste nytt