Benin opplevde sitt første tilfelle av ekstremistisk vold i 2019, og antallet angrep fra terrororganisasjoner i Sahel-regionen på beninsk jord har økt hvert år siden.
Ifølge The Defense Post ble det registrert 20 angrep i 2022 — hovedsakelig utført av den al-Qaida-tilknyttede gruppen Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM), men også av Den islamske stat (IS) rapporterer Africa Defense News.
Den beninske hæren uttalte i fjor at landet opplevde den kraftigste økningen i angrep fra ekstremistiske militante i Afrika, ettersom terrorgrupper fra nabolandene Burkina Faso og Niger i økende grad retter seg mot det nordlige Benin, spesielt i W-Arly-Pendjari (WAP)-komplekset av nasjonalparker.
Mellom juli 2023 og juli 2024 ble antallet dødsfall i Benin grunnet ekstremistisk vold doblet til 173 sammenlignet med samme periode året før, ifølge Africa Center for Strategic Studies (ACSS).
I det omfattende 34 000 kvadratkilometer store WAP-komplekset er parkvakter, som tidligere ble opplært for å bekjempe krypskyting, nå på frontlinjen i landets kamp mot terror.
– Jihadistene kan bevege seg gjennom parken [komplekset] ganske lett, spesielt på Burkina- og Niger-siden, sa Ibrahim Yahaya Ibrahim, nestleder for International Crisis Groups Sahel-prosjekt, til Mongabay.
– De beninske myndighetene prøver å kontrollere sin del av parken, noe som gjør dem sårbare for angrep, la han til.
Dette skjedde 28. juli, da terrorister i W nasjonalpark drepte minst syv beninske sikkerhetsstyrker og fem parkvakter som jobbet for en veldedig organisasjon.
Spredningen av ekstremistisk vold forverres av det økende antallet JNIM-kidnappinger i det nordlige Benin. Det ble rapportert om 75 kidnappinger eller forsøk på kidnappinger i fjor, mer enn tre ganger så mange som i 2022. Mellom 2016 og 2021 ble det rapportert færre enn 25 kidnappinger i Benin.
JNIM og IS er kjent for å kidnappe mennesker for å spre frykt og skaffe inntekter gjennom løsepenger.
– Kanskje viktigst er at kidnappingene gradvis undergraver troen på at staten er den primære sikkerhetsleverandøren, skrev analytiker Charlie Werb i The Defense Post.
Les også: Den politiske og økonomiske situasjonen i Niger forverres
Som respons på sikkerhetstruslene har beninske myndigheter mobilisert 3000 soldater til det nordlige Benin gjennom operasjon Mirador. Ytterligere 4000 soldater er stasjonert der på rotasjons- og sesongbasis. Den beninske hæren har også rekruttert rundt 1000 lokale styrker for å styrke etterretningskapasiteten i nord.
Likevel har den plutselige tilstedeværelsen av militære styrker, ifølge ACSS, skapt spenninger mellom bønder og nomadiske samfunn og uforvarende forsterket lokalbefolkningens misnøye med myndighetene.
Werb hevdet at den beninske regjeringen bedre kan imøtekomme de sosioøkonomiske utfordringene bønder og nomader står overfor i parkkomplekset ved å gjenåpne områder som ble stengt på grunn av sikkerhetshensyn. Dette kan bidra til å redusere konfliktnivået. En strategi som sikter mot å tilby bærekraftige økonomiske muligheter i regionen bør også vurderes, skrev han.
Werb oppfordret også til økt militært samarbeid med Burkina Faso og Niger. I 2022 signerte Benin en militær samarbeidsavtale med Niger for å styrke grenseoverskridende sikkerhet, men Nigers militærjunta brøt avtalen etter å ha tatt makten i juli 2023. Niger har holdt sin side av grensen stengt i omtrent ett år.
Siden 2021 har Benin også stått overfor økende sikkerhetstrusler fra nigerianske banditter fra Katsina- og Zamfara-statene. Bandittlederne i det nordvestlige Nigeria er kjent for både å kjempe mot og samarbeide med voldelige ekstremister.
Innbyggere i beninske grenseområder sier at nigerianske banditter har bygget hus i Kalale, Kandi, Malanville og Sokotindji, alle samfunn med en historie av grenseoverskridende handel og nomadisme.
– Overraskende nok dukker det opp igjen bandittvirksomhet dypere inne i Benin, i områder der JNIM nå opererer,» inkludert i kommunene Cobli, Kandi, Karimama, Malanville, Materi og Touncountoun, skrev forsker Kars de Bruijne, leder av Sahel-programmet ved Clingendael Institute, for African Arguments. «Informasjon fra Benin tyder på at flere av disse bandittangrepene involverer nigerianere.», la han ytterligere til.
«Siden de politiske forholdene i Sahel er mindre gunstige for samarbeid om terrorbekjempelse, bør Benin og Nigeria vurdere måter å styrke det bilaterale grensesamarbeidet for å motvirke sikkerhetstruslene,» skrev de Bruijne videre.
Han la til at Det økonomiske fellesskapet av vestafrikanske stater (ECOWAS) kan ha en mulighet til å støtte antiterrorarbeidet langs grenseområdene.
«Hvis ikke, kan situasjonen langs grenseområdene mellom Benin, Niger og Nigeria se enda mer bekymringsfull ut om fem år,» skrev de Bruijne.
