22. juni, 2024

Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU innenfra 🔒

Share

I tredje og siste del av Geopolitikas intervjuserie om Kinas globale geopolitiske strategi, dykker vi ned i hvordan Beijing anvender økonomiske splitt-og-hersk metoder innad i EU for å øke sin innflytelse og fremme sine geopolitiske interesser.

Intervjuobjekt er finske Dr. Sari Arho Havrén. Hun er basert i Brussel og er en forsker tilknyttet den prestisjetunge britiske tenketanken RUSI, samt gjesteforsker ved Universitetet i Helsinki. Hun spesialiserer seg på Kinas utenriksrelasjoner, Kinas fremtidsutsikter, og stormaktskonkurranse.

Havrén er sertifisert futurist, og siden 2020 har hun i sin rolle som rådgiver for strategi og fremtidsutsikter ved Finlands faste representasjon til EU ledet arbeidet for fremtidsutsikter i Europa under Business Finland, med spesialisering innen geopolitisk fremtidsutsikt. Hun har tidligere bodd i Fastlands-Kina og Hongkong i tilsammen 15 år, hvor hun arbeidet i privat og offentlig sektor, inkludert i kinesiske organisasjoner.

Dr. Arho Havrén har en doktorgrad i generell historie og internasjonale relasjoner. I sin ekspertrolle på kinesiske anliggende var hun tidligere tilknyttet George G Marshall European Center for Security Studies som adjunktprofessor, og ved Mercator Institute for China Studies (MERICS) som en europeisk Kina-politikk og Kina Futures Fellow.

Første del av intervjuet – om Kinas globale geopolitiske ambisjoner analysert gjennom et historisk perspektiv – kan leses her:

Andre del av intervjuet Kinas geopolitiske strategi i Europa og det globale sør i konteksten stormaktskonkurranse med USA – kan leses her:

Bakgrunn

I denne delen utforsker vi i detalj Kinas strategi for diplomatisk, politisk og økonomiske engasjement med EU og individuelle europeiske land. I denne sammenhengen er Beijing kjent for å bruke splitt-og-hersk-taktikker i sitt forhold til Europa, der de engasjerer europeiske land bilateralt for å forhandle fra en posisjon av styrke. Målet er å nådeløst fremme sine geopolititiske interesser, som ofte går på bekostning av Europas.

I denne sammenheng har det vært diskusjoner om å opprette en «geopolitisk europeisk union» for å kunne engasjere Kina kollektivt med større tyngde. Men denne prosessen beveger seg tregt og EU ser ut til å alltid ligge to skritt bak Kina, som aggressivt forfølger sine geopolitiske og geoøkonomiske interesser ofte på bekostning av Europas.

Gitt at EU er Kinas største handelspartner, og omvendt, er dette utfordringer som potensielt kan ha dramatiske politiske og økonomiske konsekvenser om for hele Europa om status quo forblir intakt. EU må derfor å få «det geopolitiske huset» sitt i orden for å mer iherdig beskytte sine geopolitiske og geoøkonomiske interesser vis-à-vis Beijings ofte predatoriske realpolitiske praksiser.

– Hvor effektiv mener du EU har vært i å forsvare sine geoøkonomiske og geopolitiske interesser vis-à-vis et stadig mer aggressivt Kina?

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Bejings splitt-og-hersk-taktikker i Europa: Tyskland det svake ledd

Les mer

Siste nytt