16. juli, 2024

Avsløringer fra innsiden: Tidligere seniorrådgiver belyser forholdet til spionsiktet

Share

En tidligere seniorrådgiver deler innsiktsfulle detaljer om sitt profesjonelle forhold til den spionsiktede lederen av en geopolitisk tenketank.

Nettsiden til Ciwan M. Can, «tenketanken» Senter for Geopolitisk Analyse, hadde listet opp flere eksperter fra hele verden, men disse ble plutselig fjernet en gang i løpet av perioden fra mai 2024 til 2. juli 2024.

Geopolitika har likevel tilgang på navnene og har kontaktet en håndfull av dem for å få deres syn på anklagene og hvordan de i utgangspunktet kom i kontakt med Can og ble oppført på nettsiden.

Én av dem vi har vært i kontakt med, omtalt som «seniorrådgiver» på nettsiden, har gått med på et intervju under forutsetning av anonymitet på grunn av sakens alvor. Han utarbeidet tre korte rapporter for Can mot slutten av 2022.

Allerede etter et par minutters samtale med vedkommende kommer det frem at Can ikke har vært åpen om svært viktige ting i deres profesjonelle forhold.

– Hvordan kom du i kontakt med Ciwan Maksut Can? Hvordan ble du oppført som ekspert på nettsiden til hans «tenketank»?

– Jeg kom over ham gjennom en stillingsannonse på en nettplattform for frilansere. På den tiden var jeg aktiv som frilansrådgiver. Annonser for risikoanalyse av geopolitiske situasjoner fanget min interesse, og jeg søkte på en slik freelancejobb mot slutten av høsten 2022. Can ansatte meg for å utføre denne oppgaven, og han ønsket at jeg skulle forfatte tre korte rapporter for ham.

– Vi hadde en samtale på Skype hvor han fortalte at han hadde mottatt støtte fra det norske Forsvarsdepartementet for å utarbeide noen geopolitiske rapporter. Det har imidlertid senere vist seg at Can ikke fortalte sannheten, ettersom han ikke hadde mottatt noen midler fra Forsvarsdepartementet for dette formålet. Kan det da ha vært midler fra kinesisk etterretning? Det er en mulighet, men dette er bare spekulasjoner fra min side.

Les også: Spionsiktet i 2020: – Jeg har eiendeler i Kina

– Rapportene dekket følgende temaer: Én, forholdet mellom Storbritannia og Taiwan og det potensielle transatlantiske samarbeidet ved en kinesisk invasjon av Taiwan. To, hvordan vestlige makter kunne reagere dersom Russland benyttet seg av atomvåpen i Ukraina. Tre, de interne splittelsene i tysk politikk overfor Kina.

– Disse rapportene var svært korte, kun to sider hver, og fulgte formatet for korte policy-analyser. Han betalte $500 for hver rapport, noe som er en god betaling. Likevel, rapportene bestod av overfladiske analyser og var relativt harmløse. Jeg kan derfor ikke se for meg hvordan de kunne være til nytte for den kinesiske regjeringen på noen som helst måte.

– I etterkant føler jeg meg litt dum, ettersom jeg hadde en underlig følelse rundt ham allerede den gangen. Det er alltid enklere å være etterpåklok. Jeg stilte ikke spørsmål ved det, siden arbeidet ikke var av sensitiv natur. Det var basert på åpent tilgjengelig informasjon og innebar enkle overfladiske analyser av de nevnte temaene.

– Hvorfor tror du han ville at du skulle skrive de rapportene?

– Eksperter jeg har rådført meg med etterpå, som forstår hvordan slike prosesser fungerer, mener at disse rapportene kunne vært en måte å vurdere hvor pålitelig en kilde kunne være. De ber deg skrive en rapport for deretter å vurdere kvaliteten på dine kilder og hvor verdifulle dine kontakter kan være. Hvis de er fornøyde med det de ser, kan dette være begynnelsen av prosessen for å rekruttere deg.

– Etter at jeg hadde levert de tre rapportene, forsvant han fra min radar i nesten et år. Dette gir mening, for jeg antar at jeg ikke viste meg å være nyttig i forhold til å ha tilgang til privilegert informasjon som kunne tilføres analysen – mine bidrag var kun generelle observasjoner. Derfor hørte jeg ikke fra ham siden slutten av 2022, men så tok han kontakt igjen i juli 2023. Han fortalte at han planla å etablere en tenketank og forsøkte å sikre finansiering fra norske departementer og EU, og spurte om jeg ville delta som ekspert.

– Dette innebar i hovedsak å bli oppført på nettsiden som ekspert. Han benyttet et pseudonym under vår første interaksjon og sitt virkelige navn da han omtalte tenketanken. Det faktum at han ikke brukte sitt virkelige navn tidligere burde kanskje ha vært en varsellampe for meg. Likevel kunne jeg ikke forestille meg at han var en del av en kinesisk etterretningsoperasjon, ettersom han brukte sitt virkelige navn, et legitimt norsk selskap og det virket som om han hadde seriøse kontakter.

– Videre, da jeg så på nettsiden, var det andre involverte som også var kritiske til Kina, blant dem amerikanere og australiere, så det virket ikke som om det kunne være knyttet til Kina i det hele tatt. Så jeg tenkte, hvorfor ikke? Jeg sendte ham min biografi og et bilde, og tenkte at hvis han virkelig etablerer dette og klarer å sikre noen kontrakter, så kan jeg jo fortsette med å gjøre flere av disse enkle analysene for en god penge.

– Hvis det faktisk er sant at han jobber for kinesisk etterretning, hva tror du hans rolle kan være?

– Dette er bare min lenestolsanalyse, uten at jeg er noen ekspert på spionasjemetoder, men her er mine tanker. Jeg antar at de har så mye penger at de kan tillate seg å spre dem rundt for å se hva som fester seg. Når det gjelder disse rapportene, hvordan kunne de da være til nytte for den kinesiske regjeringen? Materialet jeg brukte var definitivt ikke klassifisert, skadelig eller spesielt nyttig for den kinesiske regjeringen, men jeg mistenker at det kan være snakk om et ledd i en rekrutteringsprosess.

– Jeg tror prosessen fungerer slik at ditt første oppdrag, uansett hva det er, gir deg en mulighet til å etablere et forhold basert på lettjente penger, noe du ønsker å opprettholde. Over tid bygger du et tillitsforhold gjennom disse interaksjonene. I tillegg virker det som han også prøver å finne ut mer om hvem du er og hvem du har tilgang til, utover bare å snakke med deg. Jeg tror han kom til den konklusjonen at jeg ikke hadde noe å tilby, siden jeg ikke satt på noen eksklusive kilder.

Les også: Spionsiktet nordmann planla geopolitisk konferanse i Norge

– Så, jeg tror prosessen er slik: Rapportene er ment å kartlegge hvem du kjenner, hva slags tilgang du har, og hvor nyttig du kan være for den kinesiske regjeringen. De har mye penger å bruke, og gjennom denne prosessen kan de finne noen som er nyttige for deres formål.

– Når jeg diskuterte med ham om å bli en del av tenketanken, ba han meg se etter EU-tilskudd som tenketanken kunne søke på, noe som var litt forvirrende. Hvis han faktisk er en kinesisk agent, hvorfor søker han da også midler fra EU? Kanskje han tenkte at det var en god måte å supplere ressursene på, men jeg tror kanskje han bare sendte meg ut på en hodeløs jakt. Etter at han kuttet kontakten etter jeg hadde skrevet og levert rapportene, dukket han opp igjen i juli. Jeg tror han bare ønsket å bruke navnet mitt for å gi nettsiden litt ekstra troverdighet.

– Opprettelsen av tenketanken kan ha vært et nytt ledd i etterretningsoperasjonen, rettet mot å øke dens troverdighet, oppnå større tilgang og tiltrekke seg andre «eksperter» som han kunne utnytte. Han satte meg sannsynligvis bare på sidelinjen; vi diskuterte det aldri igjen etter den telefonen hvor han foreslo at jeg skulle se etter EU-midler. Jeg sa ja til å la ham bruke navnet og biografien min på nettsiden. Jeg tror at det var hovedsakelig det han var ute etter: Biografien min og den ekstra troverdigheten som ulike personer med erfaring i tenketankverdenen gir.

– Grunnen til at jeg syntes han var tvilsom skyldes en slags amatørmessighet. Men i tenketankbransjen møter du en rekke karakterer, fra entreprenører til de litt uvanlige – jeg har møtt noen slike mennesker, så oppførselen hans virket ikke så merkelig. Det var rart, men det passet inn i et mønster av uvanligheter som er vanlig i denne verden, så jeg ga ham ikke mye troverdighet. I ettertid var det kanskje det som gjorde det effektivt – man ville ikke forvente at noen som virket så amatørmessighet kunne være en spion.

– Har du snakket med noen andre som er oppført på nettsiden?

– Ja, jeg hadde en interaksjon med en annen person som også var oppført på nettsiden. Han tok kontakt med meg og sa at han ønsket å arrangere et offentlig, online arrangement om Kina og Sentral-Asia. Vi gjennomførte dette, og det var egentlig alt. Jeg vil anta at han, som alle andre som er involvert, også er uskyldig og bare lurt. Det ser ut til at han har klart å lure mange personer på denne måten – inkludert personer som er mye viktigere enn meg.

– Jeg mener virkelig at miljøet rundt tenketanker bør bli bedre informert om slike operasjoner. Folk i regjeringen blir sannsynligvis opplært i hvordan de skal håndtere slike tilnærminger, men i tenketankenes verden lærer man ikke viktigheten av grundig due diligence. Derfor mener jeg at det bør etableres noen klare retningslinjer og en form for utdanning for folk som oss i denne bransjen, om hvordan vi bør nærme oss dette arbeidet og hvilke varsellamper vi bør se etter.

Spionsiktet nordmann har skrevet for Geopolitika

Les mer

Siste nytt