Handelskrigen mellom USA og Kina rammer hardt – og amerikanske bønder står i fare for å tape sitt største marked. Nå presses Trump til å finne en løsning.
Siden 1990-tallet har den kinesiske middelklassen jevnt og trutt økt sitt forbruk av svin og fjærfe, begge delvis fôret med soya. Det var fra denne perioden mange amerikanske bønder, særlig i Midtvesten, gikk bort fra korn- eller tobakksdyrking til fordel for soya. Handelskrigen mellom Beijing og USA truer nå denne næringens fremtid.
Rett før innsettelsen sin i januar i fjor, erklærte Donald Trump at han anså ordet «toll» som «det vakreste ordet i ordboken»[1]. Selv om enkelte observatører frykter negative følger av tollsatser for bestemte sektorer, og til og med en resesjon, fremstår den amerikanske presidenten trygg på sin evne til å gjøre USA «rikere enn noensinne»[2].
Likevel truer tautrekkingen mellom Washington og Beijing, med tollsatser innført for å straffe kinesiske myndigheters passivitet i kampen mot fentanyl – et narkotikum som gjør stor skade i amerikanske gater – den amerikanske soyaindustrien. Bransjen befinner seg i en svært bekymringsfull økonomisk situasjon, noe som presser Trump-administrasjonen til raskt å måtte finne en løsning.
En avgjørende landbrukssektor i fare
Siden 1990-tallet har den kinesiske middelklassen kontinuerlig økt sitt forbruk av svin og fjærfe, begge delvis fôret med soya. Det var fra denne tiden mange amerikanske bønder, særlig i Midtvesten, la om fra korn- eller tobakksdyrking til soya. Ifølge tall fra landbruksdepartementet økte arealet av jord viet til soyadyrking med 40 % mellom 1995 og 2024. Soya utgjør den viktigste amerikanske landbrukseksporten og bidro med 31,2 milliarder dollar til landets økonomi i regnskapsåret 2023/2024[3]. Det meste av soyaen som ble eksportert i 2024 gikk til Kina (52 %) og EU (20 %); resten til Japan, Sør-Korea og Mexico[5].
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Som gjengjeldelse for tollsatsene på 20 % som Det hvite hus har innført mot Beijing i kampen mot fentanyl, har Kina rett og slett bestemt seg for å klare seg uten amerikansk soya. Det innebærer et enormt tap for amerikanske bønder, ettersom kinesiske selskapers bestillinger utgjorde 12,6 milliarder dollar i 2024[5]. Den store vinneren av dette skiftet er Brasil, som allerede leverte 70 % av Kinas soyainntekter i 2024. Brasiliansk soyaproduksjon står i dag for 60 % av verdens eksport, mot 40 % for ti år siden[6]. Som tegn på at Beijing vil sikre denne nye importkilden, utvikler det statlige kinesiske selskapet Cofco nå en stor havneterminal på Brasils atlanterhavskyst, etter å ha kunngjort kjøpet av 1 000 vogner for å frakte avlingene fra jordbruksområdene til havnen[7].
Fraværet av kinesiske bestillinger merkes hardt bare uker før innhøstingssesongen starter. Overskuddet vil mekanisk presse ned prisen på amerikansk soya, samtidig som innhøstingskostnadene øker, blant annet på grunn av dyrere gjødsel. Siden bøndene tradisjonelt utgjør en velgergruppe som har støttet republikanerne og Donald Trump i hans tre valgkampanjer, henvender American Soybean Association seg nå direkte til Det hvite hus: «Vi ber innstendig administrasjonen om å komme fram til en avtale» som igjen åpner det kinesiske markedet for amerikansk soya[8].
Hvilke muligheter har Trump-administrasjonen?
Bevisst på soyabøndenes betydning i sin velgerbase, har Donald Trump flere alternativer for å unngå at de blir utilsiktede ofre for handelskonflikten mellom Washington og Beijing. En situasjon som dessuten kan bli langvarig, ettersom det er lite sannsynlig at Trump gir opp de straffetollene på 20 % knyttet til fentanyl, som støttes av et annet segment av hans velgere. Kina, som har den brasilianske løsningen tilgjengelig, har på sin side liten interesse av å åpne sitt marked for amerikansk eksport igjen uten betydelige motytelser.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
Løsningen kan først og fremst komme i form av statlig støtte til soyabransjen. Under sin første periode måtte republikaneren allerede håndtere et lignende scenario etter å ha innført tollsatser mot Kina i 2019. For å kompensere bøndenes tap vedtok administrasjonen da en redningspakke på 23 milliarder dollar. En vei som Det hvite hus igjen synes å helle mot, slik denne uttalelsen viser: «Vi skal ta litt av pengene vi får inn gjennom tollsatsene, og vi skal gi dem til bøndene som i en kort tid kommer til å lide, inntil tollsatsene til slutt vil komme dem til gode»[9]. Et veddemål som ikke er uten risiko, for som en leder i Illinois Soybean Association minner om: «Sist gang USA gjorde dette, mistet vi 20 % av markedsandelen til Brasil, og vi har aldri fått den tilbake.»
Situasjonen påvirker også de pågående forhandlingene mellom USA og India. Ifølge enkelte observatører kan de straffetollene på 25 % som er innført mot New Delhi – offisielt som sanksjon for kjøp av russisk olje – også være en måte å presse Narendra Modi til å åpne mer av det indiske markedet for amerikanske landbruksvarer, særlig soya. Dette er imidlertid et blokkpunkt for den indiske statsministeren. Foruten at landbruket sysselsetter 55 % av arbeidsstyrken, er New Delhi skeptisk til import av genmodifiserte soyafrø. Ifølge Food and Drug Administration var 94 % av soyafrøene plantet i USA i 2020 genmodifiserte[10]. For Modi er derfor Trumps krav ikke gjennomførbart, siden bruken av genmodifiserte frø er strengt regulert i India[11].
Sluttnoter
1. NPR – Tariffs, history and meaning
2. BBC – Tariffs and the US economy
3. USSEC – Soybean meal exports set new record in 2023-24
4. The FP – I’m a soybean farmer who voted for…
5. New York Times – China soybean sales
6. USDA – Oil crops sector at a glance
7. Wall Street Journal – American farmers as bargaining chips
8. ASA – Soybean growers urge Trump to prioritize China trade
9. Financial Times – US farm bailout revisited
¹⁰ FDA – GMO crops and food
¹¹ NDTV Profit – India-US trade standoff
Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
