I løpet av 48 timer oppnådde USA tre diplomatiske gjennombrudd.
«Jeg vil ikke si at russerne er uinteresserte i å få avsluttet dette,» sa visepresident J.D. Vance under ledermøtet til München-sikkerhetskonferansen i Washington, D.C., i samtale med ambassadør Wolfgang Ischinger, leder for konferansens stiftelsesråd. «Det jeg vil si, er at russerne nå krever et sett betingelser, en rekke innrømmelser, for å avslutte konflikten. Etter vår mening ber de om for mye.»
Da han ble presset videre, gjentok han at dersom fredsprosessen ikke gjorde fremgang, ville Det hvite hus rett og slett trekke seg. Dette var ikke et nytt signal. President Donald Trump hadde sagt det samme, og det samme hadde utenriksminister Marco Rubio for en måned siden.
De 48 timene som fulgte disse uttalelsene satte USAs diplomati på en hard prøve, og vil trolig bli omtalt som historiske i årene som kommer.
Dette tidsskriftet rapporterte hvordan Vance diskuterte den indisk-pakistanske konflikten, som egentlig ikke angår USAs strategiske interesser – bortsett fra frykten for full atomkrig. I løpet av ett døgn var denne frykten nær ved å bli virkelig. Ved midnatt natt til fredag hadde tempoet og omfanget av indisk bombing økt så mye at en helt ny atomdoktrine for motoffensiv ble skrevet i sanntid; en atommakt bombet kommandosentre for atomstyrkene til en nabostat med atomvåpen. Aldri før hadde slike «halshoggsangrep» mot atomledelsen ikke bare vært vurdert, men også gjennomført, selv mens Trump og Rubio arbeidet for fred andre steder.
Videoer som viste rundt 300 pakistanske droner i indisk luftrom, ble raskt fulgt av innlegg i sosiale medier og dramatiske opptak av tungt indisk artilleri- og rakettild, blant annet mot flybasen og garnisonsbyen Rawalpindi, 21 minutter fra Islamabad og hovedkvarter for Pakistans strategiske kommando. Tidlig i grålysningen kom bilder av dype kratre på rullebaner i det nordlige og vestlige Pakistan, skapt av 500-punds bunkerknusere. Et ubekreftet opptak av indiske angrep foran Kirana-åsene, der Pakistan lagrer ikke-monterte atomstridshoder, sirkulerte på X (tidligere Twitter). Bombene falt like utenfor åsområdet – et tydelig signal om at India kan slå ut Pakistans førsteslagskapasitet om nødvendig.
Les også: Trump, mannen som ville være konge 🔒
Diplomatiet gikk på høygir. Det ble bestemt at Vance, som nylig hadde besøkt India, skulle ringe statsminister Narendra Modi og be om nedtrapping. Hvis rapportene stemmer, ba pakistansk side Vance om å gripe inn av frykt for indiske angrep mot atomledelsen. Etter intenst diplomati tråkket India på bremsen og godkjente en våpenhvile.
Deretter gjorde Trump det ingen amerikansk president har gjort før: Han løftet Kashmir-spørsmålet opp på den internasjonale dagsordenen. Han fortalte at USA, gjennom omfattende diplomatiske anstrengelser over natten, hadde greid å presse India og Pakistan til en foreløpig våpenhvile før noen av partene rakk å melde det selv. Han tilbød også å mekle; forslaget ble avvist av India, men viste likevel at USA, til tross for sin tilbaketrekking de siste årene, fortsatt er den ledende kraften som jobber for fred på subkontinentet.
Det er vanskelig å overvurdere betydningen dette fikk for helgens diplomati. President Trump kan komme til å møte Syrias nye president, Ahmed al-Sharaa, i Qatar sammen med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman; det kan bane vei for et firepartsforum som første skritt mot regional stabilitet. Syria skal ha tilbudt å demilitarisere Golanhøydene og gi USA fulle rettigheter til olje- og mineralutvinning. Trump sa også at han er villig til å delta i samtaler mellom Russland og Ukraina i Tyrkia førstkommende torsdag, et forslag Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj umiddelbart kalte «en riktig idé». De internasjonale anstrengelsene for å få slutt på krigen i Ukraina trappes opp, og de europeiske landene støtter nå Trumps krav om en tretti dagers våpenhvile.
I løpet av helgen ble USA og Kina enige om å senke tollsatser og arbeider nå mot en ny handelsbalanse som skal sikre amerikansk strategisk uavhengighet når det gjelder mineraler, legemidler og stål. Og mandag morgen var grensen mellom India og Pakistan forholdsvis rolig etter fire dagers krig.
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative.
