Populistene ser sin redning i staten og i tollmurene. Libertarianerne vil demontere staten og gi individet forrang. Dette er i utgangspunktet motstridende retninger, men de inngår likevel politiske og valgstrategiske allianser.
Et av de mest markante ideologiske fenomenene de siste årene – og dette på verdensbasis – er den usannsynlige alliansen mellom libertarianske ideer, som skal fremme radikal frihet i alle deler av samfunnslivet, og en blanding av autoritære og populistiske prinsipper, kombinert med klart konservative kulturverdier.
Denne ustabile blandingen finnes særlig hos politiske entreprenører som tilsynelatende dukker opp fra intet, som Argentinas president Javier Milei eller teknologigründeren Elon Musk, som en tid sluttet seg til Donald Trump i et dobbelt korstog: mot utgiftene til den føderale staten (i en anarko-kapitalistisk logikk om «alltid mindre stat») og mot «woke-diktaturet» (i en reaksjonær strømning som står i skarp motsetning til enhver form for liberalisme).
Tilfellet Donald Trump er imidlertid annerledes, ettersom den amerikanske presidenten er like lite en ideenes mann som han er en mann av teorier – han er først og fremst en mann av bilder og medier. Det eneste området der Trump har vist konsekvent linje i flere tiår, er hans sterke motstand mot frihandel og hans ny-merkantilistiske økonomiske syn. For ham er ordet «toll» det vakreste i det engelske språket, og han fremmer dermed en økonomisk tenkning som er helt uforenlig med libertarianske prinsipper, selv om det krever de mest ekstreme intellektuelle krumspring.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Østerriksk økonomi – Del 1: Den glemte skolen i samfunnsøkonomien 🔒
