I en tid preget av geopolitiske utfordringer og uforutsigbarhet, har energisikkerheten i Europa nådd et viktig vendepunkt.
Verdens energibehov er i stadig endring, og nye politiske og økonomiske begivenheter i sentrale globale markeder har nok en gang utløst et dyptgripende skifte i energilandskapet vårt.
I USA har den nye administrasjonen lovet å øke gassproduksjonen for å senke energiprisene og redusere avhengigheten av ressurser fra utlandet. I Europa skaper vedvarende leveringsforstyrrelser usikkerhet og undergraver økonomisk vekst, noe som får mange til å tvile på levedyktigheten av en energiomstilling under ustabile forhold.
Det sier seg selv at spørsmålene om energisikkerhet og rimelighet igjen står øverst på dagsordenen. Men selv om mange mener slike prioriteringer er uforenlige med vårt nødvendige fokus på bærekraft og utslippsreduksjon, virker det som om europeiske ledere fortsatt er fast bestemt på å satse tungt på ren energi. Dette er faktisk en sentral del av strategien for å sikre varig motstandsdyktighet og stabilitet i energiforsyningen.
Alternativ energi er nå en misvisende betegnelse
I forrige uke la EU-kommisjonen frem det første utkastet til sin etterlengtede «Clean Industrial Deal», en flerårig strategi for å forvandle EUs tradisjonelle energiintensive industrier og støtte fremvoksende bedrifter innen ren teknologi. Den ambisiøse planen bygger på målrettet arbeid fra EU-lovgivere for å fremskynde en energiomstilling i viktige sektorer, i tråd med den historiske europeiske grønne given – som allerede har plassert Europa i førersetet når det gjelder å kutte utslipp og redusere klimagasser.
Ifølge Eurelectric, foreningen som representerer den europeiske kraftindustrien, oppnådde EU sin reneste kraftmiks noensinne i 2024. Utslippene var redusert med nesten 60 prosent sammenlignet med 1990-nivåene, drevet av en stor økning i fornybar energi. Vindkraft sto for mer strøm i EU i 2024 enn all naturgass til sammen, mens produksjonen fra vannkraft og solenergi skjøt i været.
Å kalle disse energikildene «alternative» er kanskje en misvisende merkelapp nå. I 2024 sto de for nesten halvparten av EUs kraftmiks og overskygget andelen fra både kjernekraft og fossilt brensel. Og av disse grønne kildene er det kanskje vannkraft som har det mest lovende potensialet i Europa og videre.
Tankesmien Ember anslår at omtrent 17 prosent av Europas elektrisitet ble produsert av vannkraft i 2024, en historisk stor del av kraftmiksen. Denne økende populariteten skyldes i hovedsak at vannkraft kan styres etter behov i strømnettet, i motsetning til vind- og solkraft som er avhengige av været.
Men populariteten vokser også på grunn av nyskapende teknologi som gjør vannkraftløsninger mer tilgjengelige, rimeligere og enklere å ta i bruk.
Løsninger gjennom innovasjon
Det belgiske selskapet Turbulent, som ennå ikke er ti år gammelt, leder an i utviklingen av vannkraftteknologi. De skaper desentraliserte, demningsfrie vannturbiner for elver eller kanaler med små fallhøyder ved hjelp av virvelstrømteknologi, som gir en robust og miljøvennlig energikilde.
Med enkel installasjon og lite vedlikehold i fokus kan Turbulent holde sitt karbonavtrykk på et lavt nivå, ettersom det kreves mindre stål og betong enn de fleste andre kraftløsninger. Den spesielle turbindesignen gjør dessuten at fisk og annet marint liv kan passere uhindret gjennom vannveien.
Et godt eksempel på hvordan innovasjon kan bidra til å løse energitrilemmaet mellom energisikkerhet, rimelighet og bærekraft, er nettopp Turbulent, som raskt høster internasjonal anerkjennelse for sitt banebrytende arbeid.
I januar var administrerende direktør Walter Buydens i Abu Dhabi for å feire selskapets nominasjon som finalist til De forente arabiske emiraters Zayed Sustainability Prize, en internasjonal, banebrytende utmerkelse som hedrer verdens mest lovende og innflytelsesrike bærekraftløsninger. Som del av et imponerende utvalg finalister sto Turbulents ledelse side om side med andre fremtidsrettede aktører innen energi og klima, som hadde svart på en utlysning om nyskapende prosjekter i stand til å skape konkret forandring i sentrale sektorer – en utlysning som nettopp er lansert på nytt for 2026.
Et vendepunkt
Med lignende prosjekter og teknologiske nyvinninger over hele Europa, tyder alt på at den bemerkelsesverdige energiomstillingen de siste årene vil fortsette. EUs avhengighet av energi fra tredjeland var et vanlig tema da jeg arbeidet som tysk diplomat. I 2021 importerte EU nesten halvparten av både gassen og kullet sitt. Bare fire år senere nærmer disse tallene seg null.
Selv om både innenlandske og importerte fossile brensler fortsatt vil være en del av kraftmiksen på kort sikt, er det ingen tvil om at utviklingen går i retning av grønne alternativer.
I år kommer fornybar energi etter all sannsynlighet til å stå for hovedandelen av kraften i EU, og jeg ville ikke blitt overrasket om vannkraft – gjennom en blanding av tradisjonelle, sentraliserte anlegg og mindre, desentraliserte installasjoner som de Turbulent utvikler – sto for minst en fjerdedel av denne rene energien.
I en tid med geopolitiske utfordringer og uforutsigbarhet har Europas energisikkerhet nådd et avgjørende vendepunkt. Den er ikke lenger del av et enten–eller mellom økonomisk vekst og bærekraft, men heller et positivt resultat av den rene energiinnovasjonen som brer seg over hele kontinentet.
Kinas megademning i Tibet truer Himalayas økosystem og politiske stabilitet 🔒
