Økt emigrasjon fra Laos maskerer en dypere krise som rammer de unges muligheter og utdanning i hjemlandet.
Emigrasjon fra Laos vokser stadig, men det er ikke hovedproblemet. Problemet er hva som skjer med de unge som blir igjen, skriver journalist og kommentator David Hutt i The Diplomat. Hutt er også stipendiat ved Central European Institute of Asian Studies (CEIAS).
Ifølge en fersk rapport fra Verdensbanken har antall registrerte laotiske migranter i Thailand økt med 15 prosent fra juni 2023 til februar 2024. Det totale antallet, inkludert uregistrerte migranter, er trolig mye høyere. Mange mener dette viser hvor ille situasjonen er i Laos, som har vært i en stor økonomisk krise siden 2021. Inflasjonen er blant de høyeste i Asia, og den lokale valutaen har stupt i verdi. Lønningene har tørket inn, og levekostnadene har doblet eller tredoblet seg de siste årene.
Zachery Abuza hevder at storstilt emigrasjon til Thailand viser at «det rett og slett ikke finnes noen framtid for ungdom i Laos.» Laos har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av denne masseutvandringen. BBC skrev i fjor at «konfrontert med et goldt jobbmarked, har en innbygger i Vientiane ingen håp om å finne arbeid hjemme og sikter heller mot å bli renholder eller fruktplukker i Australia.»
Regjeringen i Vientiane er ikke glad for strømmen av utvandrere de siste årene, spesielt fordi mange av dem er høyt kvalifiserte. Basert på tilgjengelige data, er det sannsynlig at 90 000 laotere emigrerte offisielt i fjor, opp fra 51 000 i 2022. Det reelle tallet er trolig mye høyere. Samtidig er regjeringen takknemlig for at misfornøyde laotere kan emigrere i stedet for å bli og øke misnøyen hjemme.
Les også: Singapore taper: Malaysia og Thailand tiltrekker seg multinasjonale selskaper
Hutt argumenterer med at man ikke bør overdrive hvor alvorlig dette er, da utviklingen kan være fordelaktig for naboland. Det har alltid vært forventet at Laos ville oppleve økt emigrasjon fra 2020 og fremover. Arbeidsstyrken i Thailand nådde sitt høydepunkt i 2020, siden fødselsratene falt under erstatningsnivåene tidlig på 1990-tallet. Mellom 2020 og 2050 vil Thailands arbeidsstyrke synke med en tredjedel, fra 50 millioner til 38 millioner, ifølge FN-prognoser.
Hutt mener at Thailand er heldig som er omgitt av land som Kambodsja, Myanmar og Laos. Alle tre land har lignende kultur og religion som Thailand, og har en lang historie med emigrasjon dit. Arbeidsstyrken i Laos vil øke de neste tiårene. Antallet personer i alderen 15 til 64 år i Laos vil øke fra 4,9 millioner i dag til nesten 6,7 millioner i 2050, en økning på 1,8 millioner.
Hvis man var den loatiske regjeringen i Vientiane før 2019, kunne man forvente økt emigrasjon til Thailand de neste tiårene. Man kunne også være trygg på at nok unge kom inn i arbeidsstyrken hvert år for å erstatte dem som emigrerte. I 2020 var det rundt 2,2 millioner laotere under 14 år. I 2050 vil det være rundt 2,1 millioner. Det betyr at rundt 150 000 unge vil gå inn i arbeidsstyrken hvert år mellom nå og 2050. Det samme antallet kan dra til Thailand årlig uten at det påvirker arbeidsstyrken negativt.
Problemet er at den økonomiske krisen siden 2021 har ødelagt utdanningssektoren. Fraværet i skolen har økt kraftig. Familier har flyttet tilbake til landsbygda for å dyrke egen mat, tatt barna ut av skolen for at de skal jobbe, eller fordi de ikke har råd til skolebøker, transport, mat og uniformer. Ifølge en rapport fra Radio Free Asia, har antall elever som fullfører ungdomsskolen falt fra 83 000 i 2022 til 68 800 i år. Antallet som fullfører videregående har falt fra 55 800 i 2022 til 46 700 i år. Antall universitetsstudenter har også falt betydelig. På det prestisjetunge National University of Laos var det kun 6 000 studenter i 2023, ned fra 9 000 i 2021.
Statsbudsjettet for utdanning har også falt betydelig, og landets gjeldskrise gjør det usannsynlig at regjeringen vil øke utgiftene til utdanning med det første. Selv om flere elever ønsker å gå på skole, har antall lærere gått ned på grunn av stagnasjon i lønninger. Det er derfor grunn til å snakke om en «tapt generasjon» av laotere, konkluderer Hutt.
Sørøst-Asias syn på USA og Kina endres – flertallet støtter Kina
