Et demokratisk flertall i Kongressen kan begrense Donald Trump på hjemmebane, men gi ham større insentiver til å markere seg i utenriks-, handels- og sikkerhetspolitikken, mener USA-ekspert Josef Braml.
Kortversjonen
- USA-ekspert Josef Braml advarer om at et demokratisk flertall i Kongressen kan presse en svekket Donald Trump til å søke større gjennomslag i utenrikspolitikken.
- Tollsatser vil trolig bli brukt aktivt som politisk pressmiddel for å tvinge europeiske selskaper til å flytte kapital og arbeidsplasser til USA.
- Trump betrakter Nato som rene transaksjonelle avtaler fremfor et verdifellesskap, og kan bruke alliansen samt Ukraina- og Iran-konfliktene som pressmidler mot Europa.
- Braml oppfordrer EU og Tyskland til å styrke sin militære selvstendighet, stå samlet og gjøre seg mer robuste mot amerikansk press i stedet for å puste lettet ut.
Mellomvalget i USA trenger ikke å bety en svakere president internasjonalt, skriver Braml, som er europeisk direktør i tankesmien Trilateral Commission. Dersom Kongressen stanser lovforslag, påvirker budsjetter og gransker administrasjonen, kan Trump i større grad vende seg mot områder der presidenten tradisjonelt har videre handlingsrom, skriver Euronews.
– For Europa kan de vanskeligste to årene av hans andre periode bare være i ferd med å begynne, skriver Braml.
Han understreker at det ville være feil å konkludere med at Trump automatisk vil starte en ny krig. Men Europa bør, ifølge ham, regne med at presidenten kan forsøke å kompensere for redusert makt hjemme ved å bruke sin makt mer synlig internasjonalt.
Toll som pressmiddel
Braml mener dette særlig kan bli merkbart i handelspolitikken. Han beskriver toll ikke først og fremst som et økonomisk virkemiddel for Trump, men som et middel for politisk press.
Etter handelsavtalen med EU er tolltaket på de fleste europeiske varer til USA 15 prosent, mens det fortsatt er betydelige særavgifter blant annet på stål og aluminium, skriver han. Braml trekker fram Audi som eksempel: Trump økte på et tidspunkt tollbelastningen på europeiske biler og lastebiler til 25 prosent og koblet politikken til krav om at selskaper burde produsere i USA.
Audi kunngjorde senere investeringer på rundt 4 milliarder dollar i en amerikansk fabrikk. Ifølge Braml illustrerer dette en strategi der europeiske selskaper presses til å flytte kapital og arbeidsplasser til USA.
Les også: Realpolitikken har innhentet Europa – og avslører en historisk mangel på ansvarlighet
Ukraina, Nato og Iran
Også Ukraina og Nato kan bli brukt som pressmidler overfor europeiske allierte, mener Braml. Han viser til at Trump gjentatte ganger har stilt spørsmål ved USAs støtte til Nato, og at han under Nato-toppmøtet i fjor sommer igjen krevde amerikansk kontroll over Grønland, som tilhører Nato-landet Danmark.
– Dette er ikke en bisak. Det viser en grunnleggende forskjell i hvordan alliansen forstås, skriver Braml.
Mens Europa ideelt sett ser Nato som et verdifellesskap og en sikkerhetsallianse, betrakter Trump allianser som avtaler om hvem som betaler, hvem som får hva, og hvilken fordel USA oppnår, ifølge Braml.
Han peker også på krigen med Iran som en særlig farlig situasjon. Det vil være spekulativt å hevde at Trump vil eskalere konflikten for å vise styrke etter et valgnederlag, understreker han. Men insentivet til å demonstrere hardhet blir ikke nødvendigvis mindre, mener Braml. Europa kan da rammes av høyere energikostnader, flere flyktningbevegelser og nye militære forpliktelser.
Advarer mot europeisk splittelse
Braml mener dessuten at Trump og hans politiske krets er skeptiske til EUs overnasjonale integrasjon. USA kan derfor i økende grad dyrke bilaterale forbindelser med regjeringer og partier som ønsker å begrense makten i Brussel, skriver han.
– Et splittet EU er lettere å håndtere for en transaksjonell amerikansk maktstrategi enn et samlet økonomisk område med 450 millioner innbyggere, skriver Braml.
Europas største feil vil være å møte Trumps hjemlige svekkelse med lettelse, mener han. EU og Tyskland bør i stedet gjøre seg mer robuste mot amerikansk tollpress, styrke sin militære selvstendighet innenfor Nato og stå mer samlet politisk.
