Rundt 70 000 sikkerhetsfolk settes inn når Frankrike lørdag går inn i sin tredje protesthelg, som sammenfaller med halloween.
Kortversjonen
- Frankrike mobiliserer om lag 70 000 sikkerhetsfolk for å avverge omfattende uroligheter og hærverk under helgens planlagte demonstrasjoner.
- Myndighetene har innført strenge forbud mot markeringer i sentrale byrom og nedstemt flere planlagte marsjer i Paris.
- Protestene forener ulike grupper mot levekostnader og politirefs, og handelsstanden frykter nye ødeleggelser og plyndringer.
Myndighetene forsøker å hindre en gjentakelse av urolighetene 17. oktober, da det var sammenstøt, omfattende plyndring og hærverk flere steder i landet. Innenriksminister Laurent Nuñez advarer om en «svært høy risiko for offentlig uro», særlig etter mørkets frembrudd, skriver Lemonde.
Demonstrasjoner er tillatt, men ikke i bysentrene, opplyser Nuñez. En administrativ domstol hadde godkjent en marsj mellom Bastille og Nation i Paris, men politiprefekturet anket. Frankrikes øverste forvaltningsdomstol opprettholdt forbudet. Lørdag formiddag var bare en marsj i utkanten av hovedstaden godkjent, mens flere fortsatt skrev på sosiale medier at de ville gå mellom Bastille og Nation.
Myndighetene har registrert oppfordringer på sosiale medier til halloween-samlinger lørdag kveld, der demonstranter blir oppfordret til å starte en «revolusjon». Enkelte innlegg ber folk kle seg ut og møtes til en «mørkets natt». Nuñez sier at demonstrantene ikke får bruke masker som skjuler ansiktet.
Les også: Sosiale mediers rolle i moderne terrorisme 🔒
Mer enn 40 T-banestasjoner i Paris skal stenge, og trikketrafikken blir også berørt. Det innføres dessuten portforbud i områdene République og Châtelet-Les Halles fra klokken 23 til 06 natt til søndag og mandag. Over 1 000 kommunalt ansatte skal være i beredskap for å rydde offentlige områder i helgen, ifølge ordførerkontoret.
En medarbeider for innenriksministeren sier myndighetene venter vold i gatene i et omfang som kan være «sammenlignbart» med urolighetene for to uker siden. Myndighetene har erkjent at svikt i sikkerhets- og etterretningsarbeidet bidro til at sammenstøtene den gang kunne utvikle seg.
Protestbevegelsen samler gule vester-aktivister, fagforeninger og studenter. Den startet med protester mot økte levekostnader, ulikhet og forverrede forhold i utdanningen. Etter at myndighetene strammet inn sikkerhetstiltakene og flere demonstranter ble alvorlig skadet, er kravene også blitt utvidet til å gjelde vern av sivile rettigheter og retten til å demonstrere.
Myndighetene anslo at rundt 550 000 deltok 17. oktober og 410 000 sist lørdag. De siste demonstrasjonene var i hovedsak fredelige, men politiet foretok over 1 300 pågripelser. Flere butikker har nå sikret vinduene med plater. Handelskammerets leder Alain Di Crescenzo sier butikkene er bekymret: – Butikkeiere kan ikke vente på at lørdagen skal være over.
Når staten slutter å lytte: åtte svakheter i statsstyringen bak Frankrikes oktoberopprør
