Canada og EU vil knytte tettere bånd om blant annet handel, teknologi og sikkerhet gjennom en ny allianse som også skal være åpen for andre likesinnede land.
Kortversjonen
- Canada og EU har lansert Alliansen for framtiden for å styrke samarbeidet innen handel, teknologi og sikkerhet.
- Initiativet kommer etter at Canada har søkt nye partnere og inngått avtaler for å redusere teknologisk avhengighet av USA.
- Under toppmøtet ble det også enighet om et kanadisk lån til Ukraina og fremtidige samtaler om et tettere integrert marked.
Canadas statsminister Mark Carney og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte fredag «Alliansen for framtiden» under toppmøtet i Montreal. De sa at et tettest mulig partnerskap mellom Canada og EU kan gi «enestående stabilitet og muligheter», skriver The Guardian.
– Samfunnene våre har blitt rystet av nye stormer, sa Carney. Han viste til klimakrisen, svekkelse av demokratiske normer og at handel brukes som pressmiddel.
Alliansen skal fungere som et vern for innbyggerne og redusere sårbarheten i en uforutsigbar geopolitisk situasjon, ifølge lederne. Von der Leyen understreket at samarbeidet ikke er rettet mot andre land.
– Dette er et partnerskap, ikke mot noen andre, men for vår felles styrke, sa hun.
Canada har samtidig sett etter nye geopolitiske samarbeidspartnere etter handelskonflikten med USA. Carney har også uttrykt bekymring for at kanadisk forsvarsteknologi kan være avhengig av politiske aktører eller selskaper med andre interesser.
Han trakk fram den planlagte sammenslåingen av det canadiske KI-selskapet Cohere og tyske Aleph Alpha som et skritt mot mindre avhengighet av amerikanske teknologigiganter. Det sammenslåtte selskapet skal ha hovedkontorer i Berlin og Toronto, og den canadiske staten har varslet en eierandel i Cohere på opptil 1,6 milliarder canadiske dollar.
Les også: Kunstig intelligens er ikke en strategi
Brussel og Ottawa kunngjorde også en avtale som skal gi Canada tilgang til Europas nettverk av superdatamaskiner, slik at kanadiske aktører kan trene KI-modeller på europeiske maskiner.
Da det to dager lange toppmøtet ble avsluttet, gikk Canada med på å bidra til et støttelån på 90 milliarder euro til Ukraina. Lederne sa dessuten at videre samtaler kan føre til et mer integrert marked, færre begrensninger på handel og reiser og nye utdanningsmuligheter.
Von der Leyen pekte på at vanlige familier rammes når handel blir brukt som økonomisk pressmiddel.
– Det er familiene som betaler prisen, fra butikkhyllen til kostnaden for en ny bil, sa hun.
Lederne tok også opp muligheten for at Canada kan få status som assosiert medlem av EU. Hva en slik ordning konkret skal innebære, skal avklares på et toppmøte i 2027.
Forslaget har møtt motstand blant enkelte EU-land, som frykter at en juridisk uforpliktende betegnelse kan skape uklarhet for andre land som ønsker EU-medlemskap. EU-rådets president António Costa sa likevel at Canada er «det mest europeiske av de ikke-europeiske landene».
