Ukraina har midlertidig stanset angrepene mot russiske oljeraffinerier, opplyser personer med kjennskap til operasjonene til Wall Street Journal. Pausen kom etter flere ukers press fra USAs president Donald Trump.
Kortversjonen
- Ukraina har stanset droneangrepene mot russiske oljeraffinerier etter sterkt press fra USAs president Donald Trump.
- Pausen ble innført i midten av oktober og ventes å vare til etter det amerikanske mellomvalget.
- Ukrainske tjenestemenn frykter at stansen vil svekke landets innsats mot Russlands finansiering og skade tilliten til USA.
Den uoffisielle pausen startet tidlig forrige uke, på høyden av en krise i forholdet mellom USA og Ukraina, ifølge avisens kilder. Den ventes å vare til etter mellomvalget i USA, og kan bli forlenget inn i november, skriver Wall Street Journal.
Ukrainske myndigheter har ikke offentlig kunngjort noen stans. Russland fortsetter samtidig å trappe opp missil- og droneangrep mot ukrainsk energiinfrastruktur og byer, ifølge Wall Street Journal.
Ingen formell ordre
Enheter som gjennomfører ukrainske langtrekkende angrep, fikk i midten av oktober beskjed om at kampanjen mot raffineriene i praksis var satt på vent etter at pågående oppdrag var fullført, opplyser to militære tjenestemenn med kjennskap til saken.
Forsvarsminister Evgeniy Khmara skal ha sagt til president Volodymyr Zelensky at militæret mente det var best å avvente på grunn av den vanskelige diplomatiske situasjonen. Zelensky godtok dette, men understreket ifølge en kilde at militæret fortsatt sto fritt til å angripe raffinerier.
– Våre folk forsøkte å være litt mer forsiktige disse dagene. Men de har ingen ordre om ikke å angripe raffinerier, sa Zelensky til journalister i Kyiv tirsdag. Han sa at droneenhetene nå angriper andre typer mål i Russland.
Les også: Russlands eskaleringsmeny: Konvensjonelt, kjernefysisk og hybrid
Press fra USA
Trump har de siste ukene presset Zelensky til å stanse angrepene og lagt skylden på Ukraina for høye globale drivstoffpriser, skriver Wall Street Journal. Energieksperter avisen har snakket med, tilskriver imidlertid i hovedsak prisene krigen mellom USA og Iran.
USAs utsending Jared Kushner gjentok kravet i et møte med Zelensky i Oslo 20. oktober, ifølge to amerikanske tjenestemenn. En av dem beskrev samtalen som «svært tøff». Kushner, som deltok på avstand på grunn av sykdom, skal ha sagt at en 30 dagers pause kunne vise takknemlighet for USAs meklingsarbeid med Moskva.
Ukraina er avhengig av Starlink, amerikansk etterretningsdeling og Patriot-avskjæringsmissiler, noe som gjør landet sårbart for amerikansk press. Starlink-tjenesten ble begrenset 14. oktober, noe som ifølge avisen lammet enkelte droneangrep og deler av luftforsvaret. Full kapasitet ble gjenopprettet 24. oktober.
Ønsket motytelse
Zelensky har sagt til Trump at Ukraina måtte få noe tilbake dersom raffineriangrepene skulle stanse. Han foreslo blant annet en gjensidig våpenhvile for angrep mot energiinfrastruktur, Patriot-missiler eller tillatelse til å bruke Starlink inne i Russland. Ingen av forslagene førte fram, ifølge avisen.
Ukrainas angrep mot raffinerier har vært rettet mot oljeinntektene som bidrar til å finansiere Russlands invasjon. Ukrainske tjenestemenn frykter at en langvarig stans vil gjøre det lettere for Vladimir Putin å fortsette krigen.
Ukrainske tjenestemenn sier landet var under tungt press for å gi Trump en politisk seier. Den ti dager lange Starlink-begrensningen og amerikanske trusler om å stanse annen avgjørende støtte har ytterligere svekket tilliten til USA i Ukraina, skriver Wall Street Journal.
