Tyskland, Østerrike, Hellas, Nederland og Danmark er nær en avtale med Rwanda om å sende avviste asylsøkere til landet, ifølge Financial Times. Landene vurderer å bruke anlegg som ble bygget for Storbritannias skrinlagte Rwanda-plan.
Kortversjonen
- Fem EU-land forhandler med Rwanda om å sende avviste asylsøkere til landet i åpne sentre.
- Planen retter seg mot personer som allerede har fått avslag, og første fase kan starte til våren.
- Kritikere frykter at ordningen kan skape menneskerettighetsproblemer og gi Rwanda økt politisk støtte.
En avtale kan bli kunngjort i forbindelse med en migrasjonskonferanse i Wien i midten av november, men forhandlingene pågår fortsatt, opplyser fem personer orientert om samtalene til avisen, skriver Financial Times.
Hellas’ migrasjonsminister Thanos Plevris sa tirsdag til lokale medier at landet og den endelige tidsplanen skal kunngjøres i november. Han sa at avtalen kan bli undertegnet innen årsskiftet eller i januar, og at returer til et tredjeland kan bli aktuelt allerede i april eller mai.
Planen gjelder personer som allerede har fått avslag på asylsøknaden. Det skiller seg fra Storbritannias plan fra 2022, som innebar å sende asylsøkere til Rwanda for behandling av søknadene og mulig bosetting der. Den britiske planen ble stanset av domstolene etter bekymringer for migrantenes sikkerhet under president Paul Kagame.
De fem landene håper at ordningen står sterkere juridisk, fordi personene som skal sendes ut, allerede er vurdert til ikke å ha behov for beskyttelse. Ifølge personer med kjennskap til planene skal de først sende noen hundre mennesker, med hovedtyngden fra Hellas. Omfanget og tidsrammen er ikke fastsatt.
En av kildene sier målet kan være at rundt 100 personer oppholder seg i sentrene til enhver tid. Avviste asylsøkere skal etter planen bo i åpne sentre og få tillatelse til å arbeide i Rwanda. FNs migrasjonsorganisasjon IOM er i samtaler om å tilby tjenester som kan hjelpe dem med å integrere seg eller reise tilbake til hjemlandene.
Les også: Kreml bak murene: frykt, kuppspøkelset og Putins maskirovka
Landene vurderer å bruke eksisterende infrastruktur av budsjettårsaker. Det kan blant annet gjelde et boligkompleks i Gahanga utenfor Kigali, som ble bygget med britisk finansiering, og Hope Hostel i en annen del av byen. Sistnevnte ble tømt i påvente av ankomster under den britiske ordningen.
– Ingen setter spørsmålstegn ved hvor viktig temaet er, men midlene er begrenset. Man kan ikke begynne å bygge nye anlegg, sa en person orientert om forhandlingene.
De fem regjeringene og EU-kommisjonen har lovet at menneskerettighetene skal respekteres i sentrene. Kritikere tviler imidlertid på om det vil være mulig å sikre dette. Den nederlandske EU-parlamentarikeren Tineke Strik, som besøkte Rwanda forrige måned, frykter at mennesker kan bli sittende fast i et juridisk ingenmannsland.
– Det er allerede høy arbeidsledighet, så de vil få store problemer med å få tilgang til arbeidsmarkedet, sa Strik.
Rwanda avviser at landet støtter opprørsgrupper i Den demokratiske republikken Kongo, men har blitt møtt med sanksjoner fra USA og EU. Humanitære arbeidere frykter ifølge Financial Times at en avtale kan gi Rwanda stilltiende europeisk støtte i konflikten.
Landene har også kontaktet Usbekistan, Kenya og Uganda om mulige sentre, men samtalene har stanset opp. Tysklands innenriksdepartement opplyser at mulige samarbeidspartnere vil bli kunngjort innen utgangen av året.
Lederskapets treenighet: Hvordan visjon, dyktighet og tillit former nasjoners skjebne
