Valgdeltakelsen i Israel var tirsdag på sitt høyeste nivå noensinne på dette tidspunktet av dagen, i et valg mange anser som et av de viktigste i landets historie.
Kortversjonen
- Israel opplever rekordhøy valgdeltakelse i et historisk valg som er det første siden Hamas-angrepet i fjor.
- Meningsmålingene viser dødt løp mellom Benjamin Netanyahus ytre høyre-koalisjon og opposisjonsblokken anført av Gadi Eisenkot.
- Netanyahu advarer mot motstanderne og de arabiske partiene, mens opposisjonen krever grundig gransking av sikkerhetssvikten 7. oktober.
Valget er det første siden Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023. Velgerne skal ta stilling mellom statsminister Benjamin Netanyahus ytre høyre-koalisjon, som har styrt landet de siste fire årene, og en opposisjonsblokk av jødiske partier med tidligere general Gadi Eisenkots Yashar-parti som sentrum, skriver Financial Times.
Klokken 16 lokal tid hadde 55,7 prosent av de stemmeberettigede avgitt stemme, opplyste Israels sentrale valgkomité. Det var 8,2 prosentpoeng høyere enn på samme tidspunkt ved valget i 2022. Politikere fra alle leirer oppfordret sine tilhengere til å stemme, og det ble dannet køer ved enkelte valglokaler.
Meningsmålingene peker mot et svært jevnt valg. Ingen av blokkene ser ut til å kunne få flertall i parlamentet med 120 seter uten støtte fra arabiske partier, noe både Netanyahu-leiren og de jødiske opposisjonspartiene før valget har lovet å ikke basere seg på.
De siste målingene ga Eisenkots blokk om lag 54 mandater og Netanyahus koalisjon rundt 50. Utfallet avhenger også av hvilke småpartier som klarer å passere sperregrensen på 3,25 prosent.
Netanyahu brukte tirsdagen til å anklage motstanderne for å forsøke å stjele valget, uten å legge fram bevis. Han sa at ledere fra den arabiske minoriteten hevdet at deres velgere strømmet til valglokalene, og oppfordret høyresidens velgere til å gjøre det samme.
Les også: Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
– Vi kan ikke overlate kampen her til venstresiden og de arabiske partiene som vil gjøre slutt på den jødiske staten. Det er dette som står på spill, sa Netanyahu etter å ha stemt i Jerusalem.
Koalisjonen hans, den mest høyreorienterte i Israels historie, har blant annet foreslått å tømme Gaza for palestinere, annektere den okkuperte Vestbredden og gjenoppta en omstridt reform av rettsvesenet. Reformen utløste måneder med protester da den ble lansert i 2023.
Opposisjonen har lovet å reversere de delene av reformen som allerede er blitt vedtatt, granske svikten knyttet til 7. oktober i en statlig undersøkelse og oppheve det langvarige fritaket fra militærtjeneste for ultraortodokse jøder. Netanyahus allierte har motsatt seg en slik gransking og utsatt lovgivning om verneplikt for ultraortodokse.
– Dette handler ikke om én bosetting, én økonomisk politikk eller én bestemt sak. Det handler om kjerneidentiteten til dette stedet, sa den israelske meningsmåleren Shmuel Rosner.
Valgdagen forløp stort sett fredelig. Det venstreorienterte partiet Demokratene opplyste at en mann ble pågrepet etter å ha nærmet seg partileder Yair Golan med kniv. Politiet bekreftet pågripelsen, men sa at det ikke hadde vært noe knivangrep.
Dersom ingen klarer å samle flertall, skal president Isaac Herzog føre tilsyn med forhandlingene om regjeringsdannelse, som kan vare i flere uker. Hvis ingen politiker kan få flertall i den nye nasjonalforsamlingen, Knesset, må det skrives ut nyvalg.
Etter Iran-krigen: Tyrkia som leder for ny anti-israelsk blokk 🔒
