Benin satser på dialog for å ivareta sine interesser i et Vest-Afrika preget av politiske motsetninger. Romuald Wadagnis første initiativer spenner fra en tilnærming til nabolandene i Sahel til et bredere samarbeid med internasjonale partnere. De peker mot en diplomatisk linje som søker felles grunnlag, uten å overse maktforholdene.
Kortversjonen
- Benin satser på aktiv dialog og nabodiplomati på tvers av politiske skillelinjer i et splittet Vest-Afrika.
- President Romuald Wadagni har besøkt en rekke naboland for å gjenoppta samarbeidet om handel og terrorbekjempelse.
- Landet sikrer seg bred finansiell støtte fra både Den islamske utviklingsbanken og europeiske aktører for å styrke næringslivet.
- Benin bruker sitt formannskap i Den afrikanske unions freds- og sikkerhetsråd til å løfte sikkerhetspolitikken til kontinentalt nivå.
Politiske motsetninger i Vest-Afrika gjør det regionale samarbeidet vanskeligere, selv om dette samarbeidet er avgjørende både for stabiliteten og for de økonomiske forbindelsene mellom landene. Da Niger, Burkina Faso og Mali trakk seg ut av Det vestafrikanske økonomiske fellesskapet (ECOWAS) i januar 2025, ble splittelsen dypere. Uttredenen fjernet likevel ikke de økonomiske og sikkerhetsmessige interessene som statene deler. I denne situasjonen krever ikke ivaretakelsen av nasjonale interesser nødvendigvis en hardere linje overfor andre stater. Å holde dialogen i gang kan tvert imot bli et virkemiddel for å øve innflytelse.
Å ivareta nasjonale interesser krever ikke nødvendigvis en hardere linje overfor andre stater.
De første diplomatiske initiativene til president Romuald Wadagni bygger på denne tankegangen. Straks etter maktovertakelsen i mai 2026 besøkte han åtte vestafrikanske land på under to uker. Rundreisen omfattet blant annet Niger, Burkina Faso og Mali. Ved å gjenoppta dialogen med disse statene velger Cotonou å ikke la politiske uenigheter styre alle landets forbindelser i regionen.
Nabodiplomati på tvers av politiske skillelinjer
Benin ligger i knutepunktet mellom Guineabukta og markedene i Sahel, og grenser til Nigeria. Det gir landet en strategisk posisjon i den vestafrikanske handelen. Denne geografiske fordelen er likevel ikke nok til å sikre landet innflytelse. Vareflyten, tilgangen til markeder og sikkerheten langs handelskorridorene avhenger like mye av landenes logistikk- og sikkerhetskapasitet som av deres evne til å samarbeide med naboene. Spenningene med statene i Sahel har vist hvor sårbar denne gjensidige avhengigheten er. For Cotonou er det derfor nødvendig å holde dialogkanalene åpne, både for å ivareta landets økonomiske konkurranseevne og for å bidra til stabilitet i regionen.
Les også: Sahels jihadister slår røtter i Benin
Arbeidet med å bedre forholdet til Niger illustrerer dette. Da Romuald Wadagni og Abdourahamane Tiani møttes i Niamey, gjentok de ønsket om å styrke kampen mot terrorisme og grenseoverskridende bandittvirksomhet, samtidig som de gjenopptar det politiske og økonomiske samarbeidet. Samtalene handlet også om å fjerne hindringer i det bilaterale forholdet, særlig ved å gjenåpne den felles grensen. Viljen til å bedre forholdet viser at felles interesser består til tross for politiske uenigheter. Hvor stor betydning tilnærmingen får, vil avhenge av om den følges opp med konkrete handlinger.
Flere partnere skal sikre handlingsrommet
Benin arbeider også for å utvide kretsen av internasjonale samarbeidspartnere utenfor regionen. Målet er å sikre finansiering til landets prioriterte satsinger, særlig innen infrastruktur og vareproduserende næringer.
I oktober 2026 inngikk Benin finansieringsavtaler med Den islamske utviklingsbanken (IsDB) på til sammen over 326 millioner euro. Avtalene ble undertegnet i Bangkok og gjelder blant annet modernisering av veiforbindelsen Godomey–Ouidah–Hillacondji og utvikling av landbruket. Noen dager tidligere hadde Romuald Wadagnis besøk i Paris resultert i nye finansieringstilsagn på nær 100 millioner euro fra det franske utviklingsbyrået (AFD) og Bpifrance. Tilsagnene gjelder først og fremst kraftsektoren og landbruket. Tidligere samme år hadde Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Den internasjonale banken for industri og handel (BIIC) kunngjort et samarbeid verdt 100 millioner euro. Samarbeidet skal støtte beninske bedrifter, særlig innen landbruksindustrien.
Les også: Benin: Statskuppet som sier høyt det regionen hvisker
For Cotonou har denne bredden i partnerskapene en verdi som går ut over beløpene som hentes inn. Forbindelser med partnere som har ulike prioriteringer, gir Benin flere muligheter for samarbeid og finansiering. Oppgaven nå er å bruke disse partnerskapene til å fremme landets egne prioriteringer, fremfor bare å innrette seg etter prioriteringene til dem som står for finansieringen.
Multilateralt samarbeid handler om mer enn representasjon
Benin forsøker også å få gjennomslag for egne prioriteringer i afrikanske organer, særlig på sikkerhetsområdet. Landets roterende formannskap i Den afrikanske unions freds- og sikkerhetsråd gjorde det mulig å arrangere et ministermøte 23. september. Møtet var viet godt naboskap og regionale tiltak mot terrorisme og andre sikkerhetsutfordringer.
For Cotonou er det strategisk viktig å løfte disse spørsmålene til kontinentalt nivå. Truslene mot Benins grenser kan ikke håndteres uavhengig av situasjonen i nabolandene. Møtet viser derfor et ønske om å gjøre sikkerhetssamarbeid til en felles prioritet, til tross for politiske uenigheter mellom statene. Det gjenstår imidlertid å omsette det diplomatiske initiativet i praktisk samarbeid. Å få en sak inn på den kontinentale dagsordenen sikrer verken støtte fra partnerne eller at felles tiltak blir gjennomført. Det er resultatene på disse områdene som vil vise hvor stor betydning Benins innsats får.
Romuald Wadagnis diplomatiske satsing bygger på en erkjennelse: De vestafrikanske statene er fortsatt økonomisk og sikkerhetsmessig avhengige av hverandre, til tross for de politiske skillelinjene. Gjennom regional dialog, et bredere spekter av internasjonale samarbeidspartnere og multilaterale initiativer forsøker Cotonou å gjøre samarbeid til et virkemiddel for å øve innflytelse og fremme nasjonale interesser. Strategien gjenspeiler en bestemt forståelse av maktforholdene: For å påvirke sine omgivelser må en stat som Benin også kunne ta hensyn til prioriteringene til naboland og samarbeidspartnere. Samarbeid fremstår dermed som et uttrykk for strategisk realisme.
Samarbeid fremstår som et uttrykk for strategisk realisme.
