Fiendebilder og harde ord preger forholdet mellom Israel og Tyrkia. I Syria kan gjensidig mistillit gjøre rivaliseringen til en selvoppfyllende profeti.
Kortversjonen
- Etter Bashar al-Assads fall har Israel og Tyrkia havnet i en geopolitisk maktkamp om Syrias fremtid.
- Forholdet mellom landene har stupt etter 7. oktober, og Tyrkia ser på Hamas som en motstandsbevegelse.
- Israelske hardlinere ser nå på Tyrkia som en ny og betydelig trussel som har erstattet Iran i debatten.
- Amerikansk mekling og tydelige røde linjer i Syria er avgjørende for å forhindre ukontrollert opptrapping mellom partene.
- Alliansen mellom Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan er først og fremst en reaksjon på svekket amerikansk dominans, ikke rettet mot Israel.
Michael Harari var Israels ambassadør på Kypros fra 2010 til 2015. Gjennom sin tre tiår lange karriere i den israelske utenrikstjenesten hadde han også diplomatiske stillinger i Kairo og London og ledet den internasjonale avdelingen ved Utenriksdepartementets senter for politisk forskning.
I dag er han tilknyttet Mitvim, det israelske instituttet for regional utenrikspolitikk, som utenrikspolitisk ekspert. Han foreleser også i statsvitenskap ved Jezreel Valley College. Arbeidet hans omfatter strategi, regionale relasjoner og energi i det østlige Middelhavet, og han har deltatt i uformell israelsk-tyrkisk dialog.
Etter Bashar al-Assads fall og svekkelsen av Irans innflytelse i Syria står Israel og Tyrkia overfor en ny kamp om landets fremtid. Ankara ser en mulighet til å utvide sin innflytelse, mens Israel vurderer intensjonene til ledelsen under Ahmad al-Sharaa og hvilke sikkerhetsmessige følger Tyrkias voksende rolle kan få. Striden om Gaza og Hamas har skapt et fiendskap som gjør rivaliseringen vanskeligere å holde under kontroll.
Kan de to landene ta hensyn til hverandres interesser, eller vil gjensidig mistillit drive dem mot konfrontasjon? I dette intervjuet belyser Harari hvordan amerikansk mekling kan holde rivaliseringen i sjakk, og utfordrer antakelsen om at tettere bånd mellom Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan først og fremst er rettet mot Israel. Begge spørsmålene peker mot en bredere kamp om den regionale ordenen, samtidig som usikkerheten om Washingtons fremtidige rolle øker.
– Kan du først fortelle kort om bakgrunnen din og hva du jobber med?
– Jeg arbeidet i rundt 30 år i ulike stillinger i det israelske utenriksdepartementet. Min siste ambassadørpost var på Kypros, der jeg avsluttet oppdraget i 2015. Fra 2015 til 2017 ledet jeg den internasjonale avdelingen vår ved Senter for politisk forskning.
– I 2017 gikk jeg av med førtidspensjon, og nå underviser jeg ved universitetet. Jeg er tilknyttet Mitvim som utenrikspolitisk ekspert og driver også litt med rådgivning om strategi og energi. Det gjelder det østlige Middelhavet og spørsmålene knyttet til denne regionen.
Les også: Geopolitika styrker laget med geograf og Balkan- og Tyrkia-ekspert
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
