EU-kommisjonen foreslår nye sikkerhetsmekanismer, tettere gradvis integrering av kandidatland og mer bruk av flertallsavgjørelser for å forberede unionen på framtidige utvidelser. Forslaget er ikke juridisk bindende.
Kommisjonen la fram meldingen «Forberede seg på en større union» 6. oktober. Den skal danne grunnlag for diskusjoner blant EUs stats- og regjeringssjefer om utvidelse og institusjonelle reformer 15. og 16. oktober, skriver OBCT.
– Vår vurdering viser at EU er i stand til å ta opp flere medlemsstater, men det finnes områder der vi ser utfordringer som må håndteres, sa utvidelseskommissær Marta Kos da hun presenterte forslagene.
Meldingen er et strategisk dokument, ikke et bindende lovforslag. Det er dermed opp til Rådet og Europaparlamentet å avgjøre om, og eventuelt hvilke, deler av Kommisjonens forslag som skal følges opp.
Vern mot brudd på EUs verdier
Et sentralt forslag er nye garantier i tiltredelsestraktatene for framtidige medlemsland. Hensikten er å hindre at land etter medlemskap trekker seg fra forpliktelser de har påtatt seg under tiltredelsesforhandlingene.
Kommisjonen skisserer midlertidige, målrettede og reversible tiltak. Eksisterende beskyttelsesklausuler på områdene økonomi, det indre markedet og justis- og innenrikssaker kan få lengre varighet enn de tidligere tre årene, med mulighet for ytterligere forlengelse.
Den foreslår også en ny institusjonell beskyttelsesklausul for alvorlige brudd på EUs verdier eller prinsippet om lojalt samarbeid mellom medlemslandene. Klausulen kan gjelde de første 15 årene etter tiltredelse og kan blant annet åpne for å suspendere et nytt medlemslands stemmerett.
Les også: Hva ville sikkerhetsgarantier for Kyiv bety? 🔒
I tillegg kan nye medlemmer i de første årene forplikte seg til ikke å motsette seg EU-vedtak om framtidige utvidelser eller bilaterale tvister.
Gradvis integrering og flere flertallsvedtak
Kommisjonen vil samtidig styrke den gradvise integreringen av dagens kandidatland, blant annet innen energi, transport, digitalisering og forsvar. Målet er at innbyggere og bedrifter skal få konkrete fordeler før fullt medlemskap.
Deltakelse skal fortsatt avhenge av framgang på de enkelte områdene, og tiltakene skal kunne reverseres. Kommisjonen understreker at gradvis integrering skal være et supplement til, ikke en erstatning for, medlemskap.
For å unngå handlingslammelse i en større union vil Kommisjonen dessuten bruke traktatenes såkalte passerelleklausuler mer. De kan gjøre det mulig å gå fra enstemmighet til kvalifisert flertall uten å endre traktatene formelt.
Dette kan blant annet gjelde sanksjoner, bekjempelse av skattesvindel og skattetiltak i energipolitikken. Kommisjonen anbefaler også kvalifisert flertall ved åpning av forhandlingskapitler og ved mellomliggende avgjørelser i tiltredelsesforhandlinger.
Budsjett og Ukraina
Spørsmålet om finansiering av utvidelsen behandles også i Kommisjonens forslag til langtidsbudsjett for 2028–2034, som fortsatt forhandles av Parlamentet og Rådet. Modellen skal i større grad knytte finansiering til oppnådde reformmål i kandidatlandene.
Montenegro trekkes fram som et første eksempel, med en finansieringspakke på 3,2 milliarder euro knyttet til landets vei inn i unionen. Ukraina behandles særskilt på grunn av omfanget, strukturen og den høye produktiviteten i landbruket. For Kyiv foreslås det å begrense støtte og tilgang til det indre markedet for sensitive landbruksvarer, samtidig som landet skal få hjelp til å gjenvinne tradisjonelle eksportmarkeder i tredjeland.
