Tretti-seks år etter gjenforeningen er forskjellene mellom Øst- og Vest-Tyskland fortsatt store. Østtyskere har i snitt lavere inntekt og pensjon, mindre eiendom og er sjeldnere å finne i ledende posisjoner, ifølge den tyske regjeringens østkommissær Elisabeth Kaiser.
Kortversjonen
- Trettiåtte år etter gjenforeningen har østtyskere fortsatt lavere inntekt, mindre formue og svakere representasjon i ledende posisjoner enn vesttyskere.
- Undersøkelser viser at ingen toppledere blant Tysklands hundre største selskaper kommer fra øst, og at fremgangen i toppstillinger går svært sakte.
- Regjeringens østkommissær frykter at AfDs valgseire i øst kan skremme bort internasjonale investorer og skade fremtidig næringsutvikling i regionen.
Kaiser, som la fram en studie i Berlin, peker på at mulighetene til privat næringsvirksomhet og investeringer over lang tid var begrenset i det tidligere Øst-Tyskland. Det har påvirket familiers mulighet til å bygge opp og overføre formue, mener hun, skriver DW.
– Familier har ikke hatt mulighet til å bygge opp eller gi videre like mye formue, sier Kaiser.
Hun mener konsekvensene har vært store for den sosiale mobiliteten. Foreløpige funn fra den årlige undersøkelsen Deutschland-Monitor viser at om lag to av tre respondenter i hele landet mener økonomisk og sosial mobilitet i stor grad avhenger av formue, personlige nettverk og sosial bakgrunn.
Fortsatt få i toppstillinger
Andelen østtyskere i de høyeste føderale etatene har økt fra 13,9 prosent i 2022 til 16,3 prosent i dag. Kaiser understreker likevel at andelen blir lavere jo høyere opp i ledelseshierarkiet man kommer.
– Jo lenger opp i ledelsen du kommer, desto lavere er andelen østtyskere, sier hun.
En annen undersøkelse, Elitenmonitor, har kartlagt over 3000 toppstillinger i tolv sektorer over tid. Andelen østtyskere i lederstillinger i offentlig og privat sektor steg bare fra 10,9 til 12,1 prosent fra 2018 til 2024, ifølge rapporten. I næringslivet og kulturlivet har andelen dessuten falt.
Les også: Det delte Tyskland 🔒
Blant de 100 største tyske selskapene er ingen av topplederne fra Øst-Tyskland, ifølge undersøkelsen. Det samme gjelder forsvaret. Østtyskere er også sterkt underrepresentert i toppstillinger i rettsvesenet og mediene. Kaiser ønsker derfor at flere østtyskere skal delta der beslutninger tas, blant annet i departementer, næringsliv, akademia, domstoler, kultur og medier.
Identitet og politiske symboler
Kaiser mener den svake representasjonen også påvirker synet på Øst-Tyskland. Hun sier hennes generasjon, som ble født rundt Berlinmurens fall og gjenforeningen, lenge ikke opplevde seg som østtysk. Først på skolen og i yrkesutdanningen merket hun forskjeller som kunne stille henne dårligere enn andre.
– Det skapes også politisk en østtysk identitet, til en viss grad, fordi folk leter etter orientering og et fellesskap, sier Kaiser.
Hun trekker fram Simson-mopeden, som ble produsert i millioner i DDR, som et symbol på frihet og mobilitet for mange unge. Ledende representanter for AfD, som delvis er klassifisert som høyreekstremt av den innenlandske etterretningstjenesten, bruker ofte mopeden i offentlige sammenhenger.
Kaiser mener AfDs nylige valgseire i Mecklenburg-Vorpommern og Berlin sender et farlig signal. Hun frykter at internasjonale investorer og fagfolk kan bli mer usikre på om de vil etablere seg i østlige deler av landet, noe som kan ramme blant annet halvlederindustri, battericelleforskning, helse, bioteknologi og fornybar energi.
