Nye russiske angrep mot ukrainsk sivil og økonomisk infrastruktur har utløst tverrpolitisk press i Kongressen for at president Donald Trump skal bruke nye sanksjonsfullmakter mot Moskva.
Kortversjonen
- Intense russiske angrep mot ukrainske byer utløser krav i Kongressen om at Trump må ta i bruk nye sanksjonsfullmakter.
- Både republikanske og demokratiske politikere krever at loven brukes for å ramme russisk energiinnsats og skyggeflåten.
- Amerikanske myndigheter understreker at loven gir presidenten betydelig handlingsrom, men timingen for sanksjonene er opp til ham.
Minst ni mennesker ble drept og over 80 såret i russiske angrep 28. september, ifølge ukrainske myndigheter. Boligblokker, kontorer, datasentre og Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi i sentrale Kyiv ble rammet i et angrep på dagtid, skriver RFE/RL.
Tidlig 29. september meldte myndighetene i Kyiv om en ny bølge av russiske angrep. Journalister rapporterte om flere kraftige eksplosjoner i den ukrainske hovedstaden, men det forelå ikke umiddelbart flere detaljer.
Angrepene kommer etter en uke med diplomatiske forsøk i FN på å få fart på forhandlinger om å avslutte Russlands fullskala invasjon av Ukraina, som nå er inne i sitt femte år.
Ber Trump bruke ny lov
Den republikanske representanten Don Bacon ber Trump raskt ta i bruk den nylig vedtatte sanksjonsloven, Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026. Loven ble vedtatt med brede flertall i Kongressen og undertegnet av Trump denne måneden.
– Presidenten må handle raskt for å utnytte Graham-sanksjonsloven, sa Bacon til RFE/RL. – Russerne fortsetter å bombe byer og sivile. Amerikanerne ønsker i overveldende grad at presidenten skal handle nå.
Senator Roger Wicker, republikaner og leder for Senatets forsvarskomité, sier Trump bør bruke lovens økonomiske virkemidler for å øke presset på Russlands president Vladimir Putin. Wicker roser samtidig Trumps forsøk på å oppnå en forhandlet løsning.
Les også: Slutten på russisk gass i EU
Wicker mener Moskva har fortsatt angrepene til tross for diplomatiske initiativer. Han peker blant annet på muligheten for ytterligere finansielle restriksjoner mot Putins forbindelser og selskaper som støtter russisk våpenproduksjon, sanksjoner mot store kjøpere av russisk energi og tiltak mot Russlands såkalte skyggeflåte.
– Fred vil komme gjennom amerikansk og ukrainsk styrke, ikke gjennom Putins gode vilje, sa Wicker.
Vil stanse energiinntekter
Demokratiske støttespillere til loven krever også at den tas i bruk, særlig for å redusere energiinntektene som bidrar til å finansiere Russlands krig. Senator Jeanne Shaheen sier presset også bør rettes mot land som fortsatt kjøper russisk energi, og nevner Kina.
Elaine Dezenski ved tenketanken Foundation for Defense of Democracies sier flere av fullmaktene i loven allerede var tilgjengelige for presidenten, men at loven kan gi økt fart i arbeidet med å vurdere personer og selskaper som ennå ikke er rammet av sanksjoner. Hun trekker særlig fram fartøyer i skyggeflåten og utenlandske aktører i Russlands energihandel.
Denys Sienik, fungerende chargé d’affaires ved Ukrainas ambassade i Washington, sier angrepene viser at Moskva utvider angrepene mot Ukrainas økonomiske og teknologiske infrastruktur.
– Disse angrepene gjør det klart at Putin investerer i å fortsette krigen, ikke i å avslutte den – med ødeleggende konsekvenser for sivile, sa Sienik.
USAs utenriksminister Marco Rubio understreker at loven gir Trump betydelig handlingsrom, blant annet til å bruke tollmyndighet og nasjonale sikkerhetsunntak. – Hvordan han vil bruke den, er opp til ham å avgjøre og kunngjøre, sa Rubio.
