«Den islamske staten i Khorasan-provinsen»: Cyberjihad som salafismens fremtid 🔒

Share

source_url:

Etter det territorielle og deretter det underjordiske kalifatet skaper ISKP et virtuelt, digitalt cyberkalifat fra grunnen av, drevet av generativ kunstig intelligens. Struktur, religiøse særtrekk og kronologi: Et nærmere blikk på den eneste av Den islamske statens «wilayaer» som har blomstret.

Kortversjonen

  • Etter tapet av det fysiske og underjordiske kalifatet etablerer ISKP et avansert, virtuelt cyberkalifat drevet av generativ kunstig intelligens.
  • Gruppen finansierer seg selv gjennom smugling, ulovlig gruvedrift, kryptovaluta og donasjoner, etter at den sentrale støtten fra ISIS-Core avtok.
  • Rekruttering og indoktrinering skjer digitalt via sosiale medier, spillplattformer og avanserte chatboter som opererer helt uten menneskelig medvirkning.
  • ISKP springer ut av et dypt ideologisk og sekterisk oppgjør med de hanafittiske Taliban, som gruppen anser som frafalne.
  • Siden oppstarten høsten 2014 har ISKP gjennomført en rekke angrep i Sentral-Asia, Afghanistan, Pakistan og India med mål om å ramme kjettere og regimer.

Opprinnelsen til navnet «Khorasan»

Khorasan var en gang et rike i Sentral-Asia som omfattet deler av Afghanistan, Persia og andre områder. Enkelte hadither – av tvilsom pålitelighet – tilskriver profeten Muhammed en spådom om at når Mahdi kommer ved tidenes ende, «vil en hær komme fra Khorasan under svarte faner … for å erobre Jerusalem». Noe slikt står imidlertid ikke i Koranen. I sin «krigserklæring mot amerikanerne som okkuperer landet med de to hellige stedene», publisert i sin helhet i London-avisen Al-Qods al-Arabi i august 1996, sier Osama bin Laden at han skriver «fra en trygg base i Khorasan».

I – Et «digitalt kalifat», drevet av kunstig intelligens

Historien og utviklingen til salafistiske jihadistgrupper har ofte store likhetstrekk. ISKP er intet unntak. Disse sidene ved gruppen behandles derfor i studiens andre del.

Vi vil først se på det som særlig skiller ISKP fra andre grupper. Det første, fysiske og territorielle kalifatet ble unnfanget og opprettet til fordel for «fellesskapet av troende» (umma) etter profeten Muhammeds død i juni 632. Deretter kom jihadistenes symbolske kalifater: først et fysisk kalifat (ISIS, 2013–2019), siden et hemmelig og underjordisk. Nå skaper ISKP ex nihilo en ny type cyberkalifat. Det er virtuelt og digitalt, og blir stadig mer avansert. Kalifatet bygger på regionalisering og lokal tilpasning. Gruppen tar systematisk i bruk generativ KI i all den digitale infrastrukturen som beskrives nedenfor, samtidig som den opprettholder en kontinuerlig tilstedeværelse på Facebook, Instagram, TikTok og andre plattformer.

«Etter det fysiske og deretter det underjordiske kalifatet skaper ISKP fra grunnen av en ny type virtuelt og digitalt cyberkalifat som blir stadig mer avansert.»

Vi begynner med å beskrive dette i detalj.

Koordinering og kontroll

Frem til 2024 spredte stiftelsen I’lam den felles politiske og teologiske propagandaen til ISIS-Core og ISKP verden over, på 30 språk. Stiftelsen ble satt ut av spill gjennom et koordinert dataangrep fra flere vestlige land. Den samme felles kanalen utga også ukebladet al-Naba frem til 2026. Navnet viser til en sure i Koranen, og bladet var viet til den militante virksomheten til ISIS-Core og ISKP.

Les også: Sosiale mediers rolle i moderne terrorisme 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Iran og Afghanistan: naboer fanget mellom handel, frykt og mistillit

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Xavier Raufer
Xavier Raufer
Førsteamanuensis. Institutt for forskning på terrorisme, Fudan-universitetet i Shanghai, Kina., George Mason University (Washington D.C.), senter for bekjempelse av terrorisme, transnasjonal kriminalitet og korrupsjon
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt