USAs høyesterett lar Trump-administrasjonen bruke en føderal database for å kontrollere om velgere er amerikanske statsborgere. Avgjørelsen setter en lavere retts kjennelse på pause, men er ikke en endelig avgjørelse i saken.
Ordningen kan dermed tas i bruk igjen mens rettsprosessen fortsetter, også etter mellomvalget. Databasen er utviklet de siste 18 månedene som svar på en presidentordre fra Donald Trump, skriver Wall Street Journal.
Systemet samler opplysninger om innvandreres statsborgerskap med personnummeropplysninger for alle amerikanere og andre føderale registre. Hensikten er å gi statlige og lokale valgmyndigheter mulighet til å kontrollere statsborgerskapet til velgere når de ber om det.
En føderal dommer slo i sommer fast at den utvidede databasen måtte avvikles. Retten mente administrasjonen hadde brutt lovregler som begrenser myndighetenes deling av personnummeropplysninger og andre personopplysninger.
Flertall viste til lovhjemmel
Høyesterett satte virkningen av denne avgjørelsen på pause i en usignert kjennelse. Flertallet mente administrasjonen ikke hadde brutt reglene, og viste til at Kongressen i 1996 uttrykkelig ga departementet for innenrikssikkerhet adgang til å be andre etater om opplysninger om statsborgerskap og innvandringsstatus.
Retten skrev også at føderale myndigheter har plikt til å svare når statlige og lokale valgmyndigheter ber om å få kontrollert velgeres statsborgerskap. De tre liberale dommerne tok dissens og mente flertallet hadde tolket lovteksten feil.
Les også: 2024: Året innvandring bestemmer USAs politiske skjebne 🔒
Fire delstater – Florida, Indiana, Iowa og Ohio – støttet administrasjonens begjæring til Høyesterett. Delstatene opplyste at de ønsker tilgang til databasen, og argumenterte for at føderale myndigheter må samarbeide med dem for å sikre at bare statsborgere stemmer.
Advarer mot feil
Organisasjoner som arbeider for stemmerett og har saksøkt Trump-administrasjonen, hevder databasen har feil og ofte gir uriktige resultater. De frykter at den kan brukes til å hindre stemmeberettigede i å avgi stemme eller til å bestride valgresultater etter at stemmene er talt opp.
Administrasjonens øverste prosedyreadvokat, John Sauer, har på sin side sagt at databasen følger personvernreglene. Ifølge ham skal den ikke fastslå at noen ikke har stemmerett, men bare opplyse at amerikansk statsborgerskap ikke lar seg bekrefte.
Departementet for innenrikssikkerhets juridiske sjef, James Percival, kalte avgjørelsen «en seier for valgintegriteten». Han sa at myndighetene måtte gå til Høyesterett for å kunne bruke offentlige data til å stanse ulovlig stemmegivning fra personer som ikke er statsborgere.
Trump og hans nærmeste har gjentatte ganger hevdet at mange personer uten stemmerett er registrert som velgere. Statlige valgmyndigheter har avvist at problemet er utbredt, mens dokumenterte tilfeller av personer uten stemmerett som faktisk avgir stemme, fortsatt er sjeldne.
